ACCIDENTS NEVER HAPPEN på Camp Indie

Det nesten rart. Og trist at Accidents er snart historie. Dette var muligens en av de beste konsertene våre elskede venner noen gang har spilt. Intensiteten de gutta har er bare forbokstaven og Magne Moestue Nilsen har aldri ligna mer på en ekte rockestjerne. Kanskje det er savnet som snakker, men jeg håper de ikke gir opp bandet helt ennå. Så bra gig var det at vi kan kalle det perfekt. For det var det virkelig. Fortsatt rørt jeg.

JOHN OLAV NILSEN OG GJENGEN på Vika

Lovordene denne banden har fått er sanne. Det mangler ikke på attitude eller spilleglede. Hver eneste låt er gull og et så spillehungrig band er ikke hverdagskost. Siden sist har de, hvis mulig, blitt enda bedre. "Piken Med Sviket", "Diamanter Og Kisrebær" og "Ti Ganger Tusen" er kun tre av høydepunktene i en konsert som med stort hell kunne vart enda lenger. Plata som kommer i høst kan jo bare bli fantastisk. Stor, stor konsert på en liten scene.

GLASVEGAS på Enga

Med et veldig dedikert publikum burde dette vært enkelt for Glasvegas. Åpningen "Flowers And Football-tops" skapte en mildt sagt emosjenell følelse for samtlige på den største scenen. Men, det ble etterhvert såpass plankekjøring at det ble litt kjedelig. Ja, de er et bra band. Sånn egentlig. De har fortsatt til gode og overbevise meg skikkelig live. Selv om de ser fantastiske ut og har såpass bra låter er det litt skuffende at det blir så kjedelig i lengden. Ikke dårlig, bare litt for kjedelig.

SNØRAS på Odden

Assa, her prater vi musikk! Er man glad i hardere musikk enn det Glasvegas spiller var dette noe av det beste som har skjedd. Fuck Grizzly Bear, Snöras leverte varene og mere til. Yngve Hilmo har en beintøff vokal og bandet spilte så tight at det nesten var umulig å ikke bli litt rørt. Snöras er et av klodens beste liveband. That is not a lie.

FEVER RAY på Sjøsiden

Karin skremmer meg litt, men det vanskelig å ikke la seg fascinere. Hun ser ut som en Star Wars-karakter der hun står og server noen av årets beste, men også vanskeligst låter. Heldigvis var det mørkt nok til at det visuelle funka dritbra. Det er ikke for hvermansen, men det er så sykt bra. Musikkmessig og visuelt. Godt å ha det elementære på plass.

MUNN TIL MUNN METODEN på Revolver

Tross alt dårlig oppmøte var det herlig sjarmerende å være vitne til de altfor unge Frextaboys innta scenen like ved midnatt. Remixer av norske (elskede) indieband er et tøft valg, men disse to kara klarte det med stor stil. Synd at alle andre så på Ladyhawke, men enda bedre å kunne puste til Munn Til Munn Metoden. Die har en stor framtid om de fortsetter å bruke tida si på musikk. Eller må de i millitæret snart? Good job, lads!

Tekst og foto: