Sřk









David Allan Coe og "The Perfect Country & Western Song"

"How do you spell relief? I get D-R-U-N-K"

Countrymusikk er så mangt, og legendene og heltene innenfor sjangeren er mange. Men den kanskje mest undervurderte av dem alle heter David Allan Coe. Sanger, låtskriver, gitarist, tryllekunstner, skattejeger og filmstjerne. Med en så skamløs evne til å hype, sjarmere og klå seg frem i country-undergrunnen at det nesten ikke burde vært lov.

Karrieren hans består av drøye 40 studioalbum med varierende suksess på countrylistene i USA, størst var suksessen på slutten av søtti-/begynnelsen av åttitallet. Som en del av datidens outlaw-country-familie lå den store kommersielle suksessen alltid utenfor rekkevidde. Men det er nettopp de sidene ved Coe som hindret ham fra suksess som gjør ham mest interessant.

Coe ble født i Ohio i 1939, og bodde etter fylte ni år nesten tyve sammenhengende år i forskjellige ungdomsanstalter og fengsler rundt i USA. Det er en ganske lang periode å vokse opp uten verken familie eller et fast hjem. Debutalbumet "Penitentiary Blues" ble da også skrevet i fengsel, hvor ryktene skal ha det til at han lærte en ung Charles Manson å spille gitar. Sjansen er stor for at ryktet ble satt ut av Coe selv, men er frem til i dag ikke blitt motbevist. Det er heller ikke historien om da han skjøt og drepte en fengselskollega som avkrevde en sugejobb av ham. Men å bevise at noe ikke har skjedd er som kjent ikke lett. Og dermed vokser mytene.

Et annet frekt trekk ved Coe sin karriere er hans skamløse evne til selvpromovering. I en mengde låter name-dropper han country-storheter over en lav sko, samtidig som han sniker inn sitt eget navn blant dem. Og dermed blir han på en frekk måte en av dem. Kultlåten "Willie, Waylon And Me" er et typisk eksempel. Og i sangene til Coe er han selv godt over middels representert. Som lovbryter, outlaw, countryhelt eller som et svært hardt rammet offer for svikefulle kvinnelige makkere. Len deg bare tilbake og nyt legendariske linjer som:

"I should get the Purple Heart for loving you, after all the pain you put me through, when they start passing medals out to fools, I should get the Purple Heart for loving you"

"Well! She finally crossed over, love's cheating line, if she meant to hurt me, she's done it this time"

"How do you spell relief? I get D-R-U-N-K. Lately days since my baby left, I do it almost every day"

"I burned all the letters you never wrote, I broke all the promises you never spoke, I swallowed my pride 'till I thought I would choke, I've given 'bout all I can take" 

På sine eldre dager kan en slik rebelsk sjel selvsagt ikke falle tilbake til gyngestolen og smuldre bort. I 2001 teamet han derfor opp med et par av gutta fra Pantera og ga ut et selvtitulert album med country-metal-gruppa Rebel Meets Rebel. Jeg røper vel ikke all verdens ved å si at albumet oppnådde moderat kommersiell suksess da det endelig kom ut i 2004. Suksessen uteble til tross for at Hank Williams III stilte opp med en gjesteopptreden, og til tross for at albumet ble gitt ut kort tid etter at Pantera//Damageplan/Rebel Meets Rebel-gitarist "Dimebag" Darrell ble skutt og drept på scenen (!) under en Damageplan-konsert. Fem skudd i bakhodet. Live. Stort bedre PR får du ikke.

Men en kultstjerne blir man som kjent ikke kun av skandaler. Talent er en uomtvistelig nødvendighet. Og å skrive låter var kanskje det eneste David Allan Coe virkelig kunne. "Take This Job And Shove It", "(Would You Lay With Me) In A Field Of Stone", "Willie, Waylon And Me", og den fantastisk morsomme "You Never Even Called Me By My Name" er bare noen av sangene som har herjet hit-listene, og da særlig fremført av andre, mer tilgjengelige, artister. Som svoren motstander av å kombinere komedie og musikk, så skal det mye til for å få meg til å trekke på smilebåndet foran cd-spilleren. Unntaket kommer når Coe i "You Never Even Called..." (hvor han for øvrig name-dropper Charlie Pride, Merle Haggard, Waylon Jennings og David Allan Coe) beskriver en samtale med sin gamle kamerat Steve Goodman, der Goodman hevder å ha skrevet den perfekte country&western-låt. Coe må ta til motmæle. For hvordan kunne noen hevde å ha skrevet den perfekte countrylåt uten å nevne uttrykkene "mama", "trains", "trucks", eller "prison"? Og ikke minst "getting drunk"? Vel, Goodman tok opp hansken og la et nytt vers til låta. Og med en drivende, fem minutters oppbygning til dette siste verset, så var tidenes beste countrylåt et faktum:

"Well I was drunk

the day my mom got out of prison

and I went to pick up her up

in the rain

but before I could get

to the station in my pick-up truck

she got run over

by a damned ol' traaaaiiin"

 

(David Allan Coe var for en stund siden ute med en samleplate, "Playlist: The Very Best Of David Allan Coe". Den er ikke akkurat ny, og det er langt fra den beste samleplata hans. Men den var en gyllen anledning til å skrive noen ord om tidenes villeste countryartist. Mer trenger jeg ikke.)

Johan Rogge Loennecken , 10.april 2009

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Ă…rets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss pĂĄ.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!