Søk









Flipper: Mitt absolutte favorittband

Er det mulig å være fan av et band i nesten 20 år uten å hørt det? Selvølgelig.

Jeg begynte å fatte interesse for Flipper i 1991. Da var jeg ca ti år gammel og jeg la merke til at Kurt Cobain både titt og ofte dukket opp med hjemmelgade t-skjorter av sitt favorittband. Hvit skjorte, en litt tegneserie-aktig fisk med spisse tenner og Flipper skrevet på en passe barnslig måte. F·L·I·P·P·E·R. Nice, jeg vil også ha.

1991 altså. Grungen var på god vei til å overta hele verden, og for en liten kar som snart skulle fylle ti år, så var Nirvana virkelig DET store bandet. Det eneste bandet.

”With the lights out, it’s less dangerous. Here we are now, entertain us”

Greit nok, New Kids On The Block og Kriss Kross var også store for meg på den tiden, men det gikk ganske kjapt over. Sistnevnte helter har selvfølgelig kommet tilbake etter at jeg fyllte 20 år og det plutselig ble hipt å like sine barndomshelter. Prøver fortsatt å rote fram bildet av meg og broren min sammen med Kriss Kross, som vi møtte før Michael Jackson-konserten på Valle Hovin i 1992 (Jepp, der var jeg også). Finner det ikke noe sted.

”Jump jump, Kris Kross will make’ya. Jump Jump. Jump Jump”

Uansett, enn så lenge så var det kun snakk om barnslig fascinasjon. Jeg var egentlig ikke så interessert i å få musikken, men jeg ville ha den skjorta. Jeg fikk aldri den skjorta, men etterhvert som årene gikk, og skatepunken tok et hardt og klamt grep rundt min spinkle kropp, så kom også trangen til å skaffe meg noe musikk av Flipper. NOFX og Rancid frontet selvfølgelig også dette, for meg, myteomspunnende bandet, og anarkisten Andreas Milde (jepp, jeg var femten liksom) måtte ha det. Bare måtte ha det! Det var tiden da Napster hadde sin storhetstid, og mor Milde endelig hadde oppdaget nittitallet. Plutselig var det internett i Jonas Wessels vei 15. Greit nok, hadde nettet mitt gått så sakte i dag som det gjorde da, så hadde jeg nok eksplodert for lenge siden. Men den gang var dette stort. En milepæl. Google? Aldri hørt om.

Men jeg fant ikke noe Flipper på Napster. Jeg fant Jaques Brel og John Frusciantes demoskiver. Jeg fant liveopptak med Operation Ivy og Otis Redding. Men jeg kunne for svarte natta ikke finne noe med Flipper. Og plutselig, så kom Ian MacKaye vandrende.

Fugazi opptok en stor plass i livet mitt, og de gjør det fortsatt. Bare ikke like intenst som når jeg var søtten-atten år gammel. Har jeg blitt voksen tro?

Uansett, scenen i Washington på åtti-nittitallet var jo ikke mindre inspirert av band som Flipper enn de andre jeg har nevnt. Pokker ell, Minor Threat var jo like spennende som Flipper de, bare at de var mye enklere å få tak i. Fascinasjonen bleknet liksom litt. Ikke det at jeg elsket de noe mindre da. Minor Threat, Fugazi, Scream, Elbow, Rites Og Spring og Dag Nasty. Makan hvor morro vi hadde det. Vi spilte i band, skatet ved den nedlagte fabrikken, og spilte biljard på ungdomsklubben. Mor sa at Vestby var langt fra Washington, men for oss var det rett borti gata.

Jeg har alltid listet opp Flipper som mitt favorittband, uten at jeg har hørt en eneste låt av dem. Ikke en eneste note faktisk. Har ikke hørt en dritt. Men for et band! Da jeg flytte inn til storbyen i 2000, hadde jeg forsøkt å få tak i skiva deres i nesten ti år. Jeg har faktisk vært å lett etter den i grungens Seattle, jeg var i skatepunkens California og jeg har vært i Ian MacKayes Washington, men jeg fant aldri det jeg var ute etter. Men jeg fant så utrolig mye annet da, Rites Of Spring for eksempel...

Etter at jeg passerte 20 år, så mistet jeg litt fascinasjonen for hele opplegget. Eller jeg mistet den vel ikke, jeg fikk bare en jobb, startet flere band, fikk samboer, fikk flere jobber osv. MInnene begynte å bli svakere.

Helt til for et par måneder siden. Da fant jeg plutselig ut at  skiva til Flipper, ”Generic Album”, kunne skaffes på Platekompaniet.no. Det tok meg ikke mange minuttene, så hadde jeg plutselig kjøpt den. Det gikk en ukes tid til, så satt jeg med den i hånda. Direkte fra Usa. Direkte fra San Fransisco, California. Direkte fra 1982. Dette skulle bli stort.

Og joda det ble stort, bare på en annen måte. Jeg hadde liksom ikke den barnslige gleden lenger. Jeg satt i sofaen i leiligheten min, jeg nærmer meg tretti år, samboeren min er på kjøkkenet, og jeg er sjef i en større bedrift. Det kom ingen tårer. Ingen. Det var faktisk akkurat som jeg trodde det skulle være. Atonalt og skittent. Litt i gata til Minutemen og Minor Threat og tidlig, tidlig NOFX (og da snakker vi 1984-NOFX altså) og utrolig crappy lyd. Sånn jeg elsket det før, og sånn jeg fortsatt husker nå.

Så, Flipper forandret visst ikke livet mitt allikevel, i alle fall ikke musikalsk. Men allikevel, så betød de mye. De førte meg inn på riktig vei. Og det er en lang vei fra 1991 til 2009, men de var der hele tiden, uten å være der. Mitt absolutte favorittband.

  

Andreas Milde , 27.februar 2009

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!