Sřk









Intervju: Rumble In Rhodos

Det siste intervjuet.

Ah, elsker sånne ingresser, men dessverre er det fryktelig sant at Rumble In Rhodos nå gir seg etter 12 år i musikkens tjeneste. Vi gråt faktisk litt den 11. juni da det ble klart at bandet nå gir seg, men vi tok en liten prat med bandet før de begir seg ut på en siste miniturné (17. sep – Bergen, Garage, 18. sep – Trondheim, Blæst, 19. sep – Oslo, Rockefeller). Faktisk det første intervjuet vårt med Rumble siden 2008. Ikke dårlig bare det si.

Sikkert et opplagt spørsmål, men for de som ikke har fulgt med går vi rett på sak: Men hvorfor legger dere opp egentlig? Dere var jo et av våre siste håp etter at både JR Ewing, Accidents Never Happen og Lukestar sa takk for seg.

Henrik: Som med så mye annet man gjør så krevde Rumble in Rhodos fullt fokus. Etter siste plata og påfølgende turnering kjente jeg på at jeg savna den ubetinga gleden over å sette i gang med noe så omfattende som det er å påbegynne en ny skive. Satt jo hjemme å prøvde hardt og komme på nye låtskisser, men det var tyngre denne gangen. Vi forsøkte oss på en helg i Ocean Sound Studioes på Giske med låtskriving og knoting, men for min del synes jeg ikke nivået holdt helt det vi tidligere har gjort. At vi også dreiv i litt ulike retninger musikalsk kan vel også trygt sies.

Marius: Etter tolv år og fem utgivelser var det rett og slett ikke inspirasjon nok i gjengen til å gjøre et album til. Å turnere på gamle slagere er heller ikke noe for oss. Rumble in Rhodos har krevd ekstremt mye dedikasjon og engasjement å drive, og vi føler vi har tatt bandet så langt det var mulig å ta det. Vi ville heller gi oss før vi gir ut eller spiller noe halvveis.

Dere har jo levert gang på gang etter den splitten med Infidels i 2003. Hele fire album har det blitt. Går det an for et band å ha et favorittalbum blant sine egne?

Henrik: Jeg synes hver plate har noe bra ved seg, og det er naturlig å vurdere de ut i fra når de ble spilt inn. Når jeg tenker på utgivelsene våre så representerer de ulike perioder i RIR. Kanskje den jeg setter høyest er Signs of Fervent Devotion, fordi jeg synes den er den mest gjennomførte skiva vår. Den representerte et skifte reint musikalsk og strukturelt. Alt faller på en måte på plass. Det var også da vi kroka opp med Anders Tjore og Erlend Mokkelbost, som viste oss hva som bor i oss. De hjalp oss å skille klinten fra hveten. Good times var det også!

Gjennom 12 år har dere spilt sjukt mye rundt omkring. Har dere noen eksempler på favorittkonserter eller konserter som gikk til helvete? 

Marius og Thomas:

Vi har jo plenty av historier å ta av etter tolv år på veien:

On stage: Amper som begynner å brenne. David som må spille en hel gig med 20 centimeter lang patchekabel på regnfull festival i Belgia kl 11.00 på formiddagen. Strømmen som går midt i konserten på øde øyer i Trøndelag, festival på husbåt i Paris og flashing av tits på Roskilde, angrep fra publikum som endte kjapt etter backings fra våre gode/store venner i Purified in Blood,

Off stage: Badeshorts, lakksko, dresssokker og barings to uker gjennom Europa, overraske funksjonærer i hyrdestund på backstagetoalettet, diverse episoder i bandet som involverer avføring på ugunstige tidspunkter og steder, drapstrusler fra bookingagent(!!), Full sal i fjellby i Italia og allsang på Lotus Challenger i Lille i Frankrike.

Pluss alle de rare og vakre menneskene vi har møtt opp gjennom. Man kan få fulle historier om man kommer på avskjedskonserten på Rockefeller 19. september.

Hvordan er musikkmiljøet i Oslo i dag vs. da dere startet?

Thomas: Miljøet i Oslo har blitt mye rikere de siste årene med nye sjangre som slår grobunn og nye band som dukker opp hele tiden. Vi håper og tror at med vårt iherdige arbeid i turné-sektoren har vi inspirert og vist vei for nye unge musikere.

Dere legger ut på en aldri så avskjedsturné nå snart (Bergen, Trondheim, Oslo). Kan vi forvente en reuinonkonsert om ti år eller er det kanskje noe som hører til britiske band fra 90-tallet?

Marius: Vi er alle enige om at en reunion er helt uaktuelt, men etter at folk som OnklP og Thomas Seltzer har begynt å "like" postene våre på instagram den siste tia, så er det kanskje på tide å revurdere hele greia;)

Min personlige Rumble-låt (hvis jeg må velge) er ”Reversal Of Fortune” fra den siste skiva. Kan ikke dere fortelle litt om den a, bare fordi jeg er nysgjerrig liksom?

Øyvind: Reversal of Fortune startet som en låt som Jon (synth) opprinnelig hadde laget i elektroform som vi plukka fra hverandre og arrangerte på nytt. Henrik hadde noen gitarriff fra en annen låt som passa fint inn, og når Thomas la vokalen tilslutt, inspirert av den truende freden i ferieparadiset på filmen med samme tittel, satt det som perfekt. Slutten av låta, den lange outroen, er mer en klubb-aktig jam, som vel var ment å skulle markere overgangen til neste plate haha, men det ble jo ikke noe av.

Hva kommer til å skje, sånn musikalsk sett, med alle gutta etter siste tone siver ut av høyttalerne på Rockefeller 19. september?

Thomas: Vi forstod vel alle at dagen skulle komme hvor vi ikke lengre klarte å bli enige om den musikalske retningen videre. Det var en lang vei å gå for å komme i land og være enige om vår siste langspiller “Grace and Nuance” i 2013. Jeg tror alle seks syntes det er deilig å nå skape musikk i andre konstellasjoner og på den måten vil Rumble in Rhodos leve videre. Kan ikke avsløre noe ennå men forvent nye bølger fra denne gjengen snart :)

Hva kan vi forvente oss på avskjedsturneen egentlig? Blir det masse overraskelser og ablegøyer?

Øyvind: Gjesteartister, topp stemning og et tent band i storform. Vi er klare for å gå ut med et smell! Det blir sikkert en del fjas også, men mest av alt en kul konsert og en verdig avslutning.

 

Du veit altså hvor du burde være neste uke.

Erick Ellectrick , 9.september 2015

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Ă…rets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss pĂĄ.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!