Sřk









Regn - Mareritt

Østfoldbjørnen har forlatt hiet. Brølet minner om nittitallets skitneste avkroker og motpoler.

Fasaden er så enkel. Låttitlene, bandnavnet, omslaget; alt virker veldig umiddelbart. I tråd med dette går jeg inn i Regns ”Mareritt” med en betydelig dose skepsis. Er dette nok en platt, trangsynt hardcore-plate? Nok en barcode - liksom unik, men så lik, så lik så mye annet?

Idet platen snurrer gjennom sine første sekunder, drepes skepsisen. En organisk produksjon bringer fram en pirrende basslinje, så trommer der du hører mer av trommeslagene enn trommene selv – og kun det. Magnus’ bass og Hans’ trommer fekter, kniver, spiller om hverandre og drar ut på lange, men elleville soloeventyr. Men de står alene. Sådan er bjørnens brøl – et mørkt, mørkt univers hvor gitarrunk og elektronikk spises opp av den typiske rytmeseksjonen, lut lei av å være nettopp det.

De kaller seg Regn, og de kaller musikken støyrock. Jeg tar plata med på øret ut i Oslos første regnfall på flere uker, og ja – musikken er en fin tonesetting av en høst som endelig marsjerer for fullt og tar over for den ujevne sommeren vi har hatt her i nord. Sjangerbegrepet er en noe løsere masse; så visst mye 90-tallsstøy – jeg hører særlig Jesus Lizard - men midt i ”Sorgen Lange” er det lett å nikke mot svartmetallen av samme æra. Raskt tremolospill, enkle powerchords. Det blir lett å se for seg et tegnet landskap, signert enten Theodor Kittelsen eller Sverre Malling - bare urbant og ti ganger skitnere.

Samtidig er vokalen klar bak den gjørmete søplegården av lyd, og de modige, direkte tekstene på norsk blir lette å følge. Og, haha - inn- og utpustene til Magnus minner meg faktisk om Green Day. Det er simpelt, men rått like fullt.

Den ekstreme enkelheten tærer noe på. Førti minutter er lenge, kjenner jeg, men det lønner seg å seile med i det ujevne farvannet ”Mareritt”. Høydepunktet nås i nettopp den avsluttende tittellåta, flaggskipet på hele ti minutter. Her er havet konstant urolig - pirrende – men orkanen er aldri langt unna, og mellom langvarige vers slippes stormen løs i korte, men effektive støt. Til motsetning: i ”Bragt til Ende” prøver de seg på samme dramaturgi, men denne bjørnen skremmer ikke like mye da den lusker i buskene, og sparker ikke like rabiat fra seg da angrepet endelig kommer. Dessverre.

Regn kombinerer lyden av first takes og knapp studiotid, en forståelse for minimalismens potensial, og sist, men ikke minst: en uortodoks tilnærming til begge de ovennevnte faktorene. Det får de til. ”Mareritt” er et steg ut av alle komfortsoner. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Erik Johan Egenes , 27.august 2015

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss pĂĽ.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!