Søk









Møster! @ Oyafestival

Pre-17:00: OK. Post-17:00: Asdfghjkløæ.

 Det er vanskelig, dette. Her kommer en halvstudert, selvpåberopt musikkelsker slentrende inn på Øya-filialene i Tøyenparken, med mål om å lytte til god musikk, for så å skrive om den. De to beste aktivitetene i hele verden. Så støter jeg liksom på Møster! midt i virket som profesjonell dankdriver, og skal liksom dele noen ord av betydning i tjeneste for almuens velbehag.

Jeg er altfor ukultivert til å dekke et møte mellom fire stykk jazzere, med over et kvart århundre musikalsk utdanning til sammen, og deres tre kvarter lange instrumentlek. I alle fall dekke det ordentlig. Løsningen får være å fortelle Møster!-fabelen fra en fattigmanns synspunkt.

God jazz er i mine fortsatt like ukultiverte øyne maksimalistisk – i alle fall grovt sagt. Man skal gønne på fra sekund én og ta pusten fra publikum i et kollektivt solobonanza, helst fra alle kanter av ensemblet. Det er ikke de instrumentelle spesifikasjonene som tiltrekker meg, men støyen, galskapen og den evige triksingen med atonalitet. Derfor foretrekker jeg Møster! mye mer enn for eksempel Trondheim Jazzorkester sin framføring en knapp time tidligere på Sirkus-scena.

Det skorter litt på den nevnte støyen og galskapen under første halvdel av konserten. To låter fra kommende plate får sin premiere, og er i sin helhet hakket mer suggerende og monotont enn det som var å finne på debuten fra kvartetten, nemlig eminente ”Inner Earth”. Dessverre ikke til Møsters fordel, for min del. Jeg savner fullt artilleri og løst maskingevær. Har de blitt gamle og grå på bare et halvt år? Hvor er manien fra konserten i den fecesduftende kulturhuskjelleren under by:larm?

Den er der ennå – men først da låtene fra nevnte ”Inner Earth” melder sin ankomst. Det er svett saksofon og annet hurramegrundt fra øyeblikk nummer én når hitten ”Territory” kjøres i gang etter låtpremierene. Det er helt sykt. Du kan plukke ut ett instrument å følge med på, og du er opptatt resten av kvelden. Inspirasjonen falmer liksom aldri - og vi snakker om låter som utgjør tosifrede minuttantall her. Idet Møsters avsluttende epos ”The Boat” innledes med kommanderende barytonsaksofon, tror jeg vi alle er solgt. I alle fall om vi skal dømme ut ifra antallet publikummere som bes av trivselsvaktene om å opphøre smarttelefonopptaket sitt av konserten med umiddelbar virkning.

Vi får vel se hvordan det blir den 11. september, når Møster! slipper sitt andre album over det ganske land. Jeg er svak i troa, men man må jo gjøre et forsøk. Livemessig, derimot, er Møster! sikrere enn alle verdens banker. Liker du trommer og saksofon? Selvfølgelig gjør du det, du er jo nedstammet fra huleboere. Så; med mindre du er kristen, er Møster! en sikker vinner fra enhver konsertscene.

Erik Johan Egenes , 15.august 2015

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!