Søk









Ride @ Oyafestival

Litt som en Lars Saabye Christensen-bok. Ikke suuuuper overraskende, men likevel hjertevarmt og fint.

"Alle må innom en rimelig døll Saabye Christensen-referanse i løpet av karrieren." Slik lyder regel nummer 1 på musikkskribenthøyskolen. Og her legger vi tonen for denne omtalen av gårsdagens Ride-konsert på Øya.

Ride sin debutskive Nowhere er ei skive hvertfall flere av oss veit å sette pris på. Husker en gang jeg hørte på den da jeg gikk i skogen og samla løv med nevnte plata på discmanen (vi snakker år 2000) med høyhalset genser, sølvbukser fra H&M med masse unødvendige glidelåser og altfor mye hårgele (nesten sånne spikes vet du, sånne som var moderne i millenniumstider). Det var en helt vill lytteropplevelse som man en sjelden gang får. Aner ikke om det var fordi jeg var så glad for å ha skutt blink med gavekortet brukt på Hysj-Hysj (en jævla rævva og dyr musikk-kjedebutikk) på Sandvika Storsenter eller fordi jeg rett og slett var litt brisen. De elleve låtene (dette var en CD-utgivelse med tre bonus-spor på) ga meg en trist, men fin frihetsfølelse jeg har prøvd å gjenopplive hver høst, men uten skikkelig hell. Du kan trygt si at Nowhere har betydd mye for meg.

Meeen, tilbake til Ride anno 2015. Jeg møtte noen halvgamle busser fem minutter før konsertstart og allerede da så man hvilken rekkevidde årets Øyaprogram faktisk har. Vi fikk ikke kommet oss helt fram til scena for der var det jommen tjoka fullt av Florence + The Machine-fans som hadde sittet der en god stund og ikke var spesielt hypp på å dele plassene med halvgamle tøysekopper som skulle se et band som i det siste har blitt omtalt som et "90-tallsfenomen" av dagspressen. "90-tallsfenomen", hva faen? "90-tallsfenomen" er Slap-On-årmbånd, Buffalo-sko og Pink Panter-brus.

Hva skal jeg si om konserten? Den var veldig bra hvis du er fan av bandet, sikkert litt smådølt om du bare har hørt "Seagull" og garrrrrantert drittkjedelig hvis du kun kom på festivalen for å se Florence + The Machine, er 17 år og må lide deg gjennom en for deg ganske gubbete og kjedelig sjanger. Personlig storkoste jeg meg og jeg veit ikke om det var mangelen på vann eller situasjonen, men jeg ble litt rørt over å endelig ha fått sett dem live. Enda mer fornøyd er jeg over å kunne skrive dritmye om meg sjæl dagen etter. Hehe.

 

Erick Ellectrick , 14.august 2015

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!