Sřk









Broen - Yoga

Hva faen er greia? Et essay om Broen.

Veiene dette bandet og dets musikere tar, kjent fra en million andre band (best at du bare bruker google), har alltid vært uante for oss dødelige som bare prøver å leve livet vårt uten for mye anstrengelser. Yoga viker så visst ikke fra den stien, men det er likevel en påstand jeg hang meg opp i den gangen vi intervjua Broen her på Furore i 2012: blant deres mange prosjekter var Broen trolig ”det bandet som har muligheten til å nå ut til flest folk”. Dette var samtidig som deres eneste offentliggjorte låt var den feministisk ladde spoken word-perla ”Just like Coco”. En håndfull singler og mange konserter seinere, alle sammen glitrende, har jeg vært på jakt etter Broens folkelige element, det de selv spekulerte i at fantes.

Er det stilblandingen? Er det fordi det er noe å finne for de fleste smaker? Det kan jo være. Yoga er litt av ei bursdagskake. Tenn et lys for 80-talls poppen her, ambient der, Zelda-soundtrack litt nedsmelta i hjørnet med shoegaze og hip hop som skjeve Pisa-tårn. Langt fra stødige, men Broen har jævlig godt av å leve litt på kanten. Det viser ”Child”, hvor en rolig intro av blomstrende støy glir inn i sin kontrast: taktfulle, militante trommeslag. Det viser ”Boy”, kanskje den snilleste låta på plata, som utgjøres av en nærmest rendyrka melodisk popsensibilitet på overflaten, mens det bakerst i miksen pågår en gøyal lekestund mellom behagelig slappe beats hentet rett Mali, hardrockende gitar, psykedelia med mer. Og ”Iris” er nydelig da, som skjærer hjertet i flere biter med sitt desperate refreng og den påfølgende frekvensstøyen og uskyldige 17. mai-tubaen.

Broen progressive politikk er like fullt nydelig når den dukker opp, sunne og gode ting å høre, men det blir for lange sprang mellom hver gang. Feminisme, greske nazister og Vestens krigshykleri får hver sin direkte omtale i “Just Like Coco”, ”Golden Shower” og ”Peaceful Country”, men ellers skinner politikken lite gjennom. Jeg synes det er synd; kanskje det er nettopp der de kunne nådd ut til massene, som en kritisk stemme man kan stole på?

Når det er sagt, er hele albumet preget av en reflekterende, nærmest essayistisk form for sang – en drøfting som gjør Broen modnere enn det siste rantcore-bandet fra Blitzkjelleren. Jeg vet ikke om Marianna/Broen alltid snakker fra egne hjerter, men man finner direkte kontraster - som tekstlinjene “I think it’s cool if they want to touch me” (“Just like Coco”) og “Keep your hands to yourself” («Fly») - I tillegg til den filosoferende og undrende stilen “Hannah” og resten av “Just Like Coco” byr på.

Kanskje jeg bare må legge bak meg forventningene om at bandet skal lede an i verdensrevolusjonen? Rett og slett bare godta at Broen er best i krysset mellom musikalsk modenhet og Mariannas vekselvis barnlige og autoritære tilnærming til hva enn av temaer hun tar opp. Broen er jo tross alt en eneste suppe, en kombinasjon av så mye at selv postmodernismen ville tydd til tårer. Kanskje det også er akilleshælen i glitterbrynjene deres. Kanskje en gang vil miksteipen deres slå seg helt vrang. På Yoga er det jo faktisk slik at det enkleste ofte er det dårligste; ”Iris”, førstesingelen og platas enkleste låt strukturmessig, står igjen som platas svakeste punkt for meg, og det sier en hel del om hvor landet ligger.

I et forsøk på å konkludere: Yoga er som det persiske teppet hos bestemora di som du aldri vil skjønne motivet på, men som likevel er så sinnsykt fortryllende og binder rommet sammen på en helt unikt måte. Apropos folkelig element; bestemors persiske teppe er vel folkelig som lite annet? Broens vev er riktignok litt mindre persisk, men desto mer vestafrikansk, østasiatisk og muligens latinamerikansk, føler jeg. Hvis du ikke ser det for deg, så har det seg slik at det sannsynligvis er poenget. Lytt og dans.

 

Erik Johan Egenes , 19.februar 2015

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Ă…rets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss pĂĄ.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!