Sřk









Spectral Haze - I.E.V.: Transmutated Nebula Remains

Transmission received.

Det er faen ikke ofte man får større intellekt av å lytte til et sjangerområde som sliter med en høy frekvens av cannabis og mannsjåvinister. Spenn setebeltene for en tur utenom det verdslige.

Ambient-introen rekker så vidt å finne en drømmende, men snill gjenklang i ørene før bassen trår inn. Drømmene blir til… jeg veit ikke helt egentlig, mareritt er feil ord, for det er verken skummelt eller særlig farlig. Tvert imot, terrenget Spectral Haze opererer i er, trass i den voldsomme karakteren til tematikken deres, veldig trygt opptråkket i løpet av 60- så vel som 70-åra - og, om seg hør og bør var stoner- så vel som spacerocken seige nok til å overleve åttitallsvinteren inn på nye plantasjer og solsystemer på 90-tallet.

Likevel veit jeg ikke liksom ikke helt når bassen trår inn. Det ligger noe mer ved dens breiale brumming, og ved det universet den geleider resten av Spectral Hazes tonale galskap inn i. (jeg merker at det er vanskelig å anmelde hva jeg hører uten å ty til avansert terminologi tilsvarende den orkestret selv anvender.*)
 

Da Spectral Haze fikk klemt seg sammen oppå den lille plattformen Kulturhuset kaller en scene sist påske, tenkte jeg med hodet mitt et eller annet sted der oppe i vilden sky: ”dette får de aldri festet til noe som helst av opptak.” Men det som ofte hender med tankene når de får løpe løpsk på spacerock-konserter, har hendt; tankene mine tok feil. Opplevelsen av å sitte midt oppi dette ubeskrivelige et-eller-annet vi så mangelfullt refererer til gjennom ordet ”konsertopplevelse” er oversatt nydelig til albumformatet, særlig gjennom et par utmerkede ess, begge like egnede til å fordype seg i: for det første, Cëlëstial Cobras slående enkelt utførte, men ufattelig visuelt dyptgående omslag; for det andre, tematikken og terminologien. Se på den albumtittelen! Se på de låttitlene! Se, og google i vei; bli glupere mens du lytter til utflippa, grandios musikk, i dette tilfellet en extended edition av cocktailen stoner/spacerock. Astronomien og filosofien Spectral Haze lefler med er hundre dimensjoner mer spennende enn exphil-forelesningene bassist Döömdögg trasker til på Blindern hver onsdag formiddag.

Skiva har alt mulig i seg – så klart har den det, å være ”utforskende” er jo hele poenget med bandet Spectral Haze. Taktene holder seg som regel konstante gjennom hele lengda til ei låt, men tida er jo selvfølgelig relativ for Spectral Haze, og enten de lefler med lysets hastighet eller sirkler svarte hull i en seeeeeeeig loop, er musikken meditativ, monstrøst og - faktisk - jævlig fengende. For en gangs skyld skal denne anmeldelsesfloskelen få lov å tolkes sannferdig: hva mer trenger du?**

*ref. f.eks. den setningen der

**(svar: skiva i vinylutgave)

 

Erik Johan Egenes , 2.desember 2014

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Ă…rets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss pĂĄ.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!