Søk









Broen @ Betong

Glitter, farger, dans og opprør. Det er ikke LSD, det er virkeligheten - takk og pris.

I intervjuet vi foretok med de hyperaktive musikerne i Broen for et par år siden, da de la ned Your Headlights Are On og påbegynte flere nye prosjekter, hevdet de at nettopp dette bandet nok var det som ville nå ut til flest folk. At man må sette spørsmål ved det man hører ble allerede klart da Broen slapp sin første singel, ”Just Like Coco”; musikalsk dynamitt, ladd med spoken word, skranglete og atonale gitarlyder i tillegg til, hold fast: feminisme. Kanskje det tankemønsteret hvis ”folkelighet” har blitt diskutert aller heftigst i de siste ukers medieoppslag.

Det er heller ikke store mengder foran scenen denne mandagskvelden Broen spiller i Oslo. Men det er en del, og vi har tross alt å gjøre med et band som kun har utgitt to-tre låter på to fulle år midt i tjukkeste Internettalderen. Telegrafen er død, jungeltelegrafen derimot? Gjetordet går mellom bakkar og berg om glitrende brynjer og ditto glitrende kvalitet, om surfrock og hiphopvers og suggerende støyrock og tuba!

Tro ordene du hører i så fall, men ikke nøy deg med det. Broen er så mye mer. ”Mer” som i det hinsidige, ubegripelige som egentlig er grunnen til at vi alle stikker på konserter. Opplevelsen av noe mer, og å være med på dette mer. Jeg konkretiserer: ta det ovennevnte, legg til variabler som flerstemt jazzvokal oppå politisk spoken word oppå en gitar med Radio Birdman-lyd etterfulgt av Sigúr Rós, støttet opp av en trommis som bruker noe jeg tror er et nettbrett for å lage boing-lyder(?) mens han holder takta… Jeg får en snap like etter konserten av Oslo Ess som spiller akustisk på en eller annen konferanse med vinsippende hvitsnipper. ”Shit ass, kontrastene”, som en bekjent observerte.

Det kan virke sært og introvert hele greia, men Broen er dansbart som fy, og det hjelper på med en balansegang mellom vennlig innstilling til publikum og heftig ”attitude”. For å fornorske vil jeg skrive ”oppførsel”, men da oppførsel som i karakteren på ungdomsskolen, og da med ”lite godt” i marga. Broen er den evnerike i klassen, flink men kverulant og antiautoritær. Det skinner gjennom i de politiske tekstene; ”unzip your jeans and give the Golden Dawn a golden shower”. Banal, antiintellektuell poesi, framført av musikere med grad og utdanning nok til å flinke ut hele Kringkastingsorkesteret. Så utrolig nydelig det er. Ingen narcissistisk liksom-encore heller.

Folk står som nevnt i halvmåne. Det kler kanskje elementet av mystikk i bandets verbalt uplasserbare inntrykk (inntrykk gjør det, tro meg, men for egen kraft) men jeg vil heller at pønken skal ta over og sende alle i dans. ”Det er lov”, som vokalist Marianne sa. Men kanskje ikke folket er helt klare ennå. Hørte rykter i baren med stikkordene oktober, utgivelse, konsert, Oslodistriktet. Kanskje da – jeg skriver opp ”revolusjon?” i kalenderen, jeg, med et veldig vaklende spørsmålstegn.

Foto: Magnus Kolve

Erik Johan Egenes , 10.september 2014

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!