Sk









Øya 2014

En super uke i Oslo.

KLUBBDAGEN

Vi var på Vegard Bleken, Janne Hea, Pokal, Traumahelikopter, Jesus Fucking Christ, Pow Pow og KUUK.

Vakkert!

VEGARD BLEKEN

POKAL

JESUS FUCKING CHRIST

KUUK

Nattmat.

Strålende kveld. Hvem som var best? Vanskelig å si, men det må bli Pokal og Jesus Fucking Christ. Og Ole Ø. i underbuksa.

Snakkes i Tøyenparken!

ONSDAG

Etter en passe hard Klubbdag var tiden inne for å sjekke ut hva Tøyenparken hadde å by på. Her på Furore-kontorene var vi ørlittegrann skeptiske, men det hadde vi glemt allerede etter tjue sekunder. Området var svært, luftig og det hele så meget delikat ut.

Med solen som varmet og god stemning var det ingenting som kunne ødelegge denne onsdagen.

MONICA HELDAL på AMFIET

Spellemannsvinner Monica Heldal er en artist jeg aldri har satt meg ned i sofaen og lytta skikkelig til. Om jeg kommer å gjøre det nå? Det skal du ikke se bort i fra, for da hun entret Øyafestivalens største scene var det smått magisk. Med et fint knippe gjester på scenen framstod Monica Heldal som den naturlige artisten som åpnet Øya 2014.

KOLSTØ/ATLANTER/FRØKEDAL på VINDFRUEN

Jeg hater å bruke betegnelsen ”supergruppe”, men det må jo nesten gjøres når noen av de mest interessante navnene i Oslos musikkmiljø har slått seg sammen. Og gjett om de leverte! (”Og trur ikke dem kunne spelle også?” som en viss annen musikkskribent ville sagt. En herlig miks av tre forskjellige artister som sammen har en udiskutabel coolness og schwung (beklager ordvalgene) over seg. Dagens høydepunkt!

BRODY DALLE på HAGEN

Vokalisten i legendariske The Distillers slapp skiva Diploid Love til ålreit mottagelse denne våren og forventningene var store. Ikke skyhøye, men store. Herregud, hun har levert så det holder før og hun er en av klodens kuleste personer. Dessverre hadde Frøken Dalle maks uflaks med tekniske problemer som aldri ga seg. Jeg fikk en liten følelse av å være på lydsjekk og det var ikke så mye som minnet om konsert. Er rimelig sikker på at hun ikke var fornøyd sjøl heller. Synd, for dette kunne virkelig vært noe å skrive hjem om.

Kvelden ellers bestod av å rusle litt rundt, tøffe seg, skule på andre og kose seg. En strålende førstedag med andre ord.

TORSDAG

Dessverre utgikk torsdagen for vår del grunnet uforutsette hendelser, men vi hørte rykter om at Outkast spilte.

FREDAG

Kom litt seint i gang denne fredagen, men det var heldigvis til toner fra fabelaktige I Was A King. THE Horrors avlyste i sjuende time, noe de også har gjort på andre festivaler hele sommeren, men erstatteren var det ingenting å si på.

HURULA på AMFIET

Var dette festivalens beste konsert? Må nesten si det. Mange av oss kjenner frontmann Robert Hurula fra Masshysteri og fra en killer av konsert på Pokalen for et par måneder tilbake. Det å måtte erstatte et avlyst band er ikke alltid like lett, men Hurula leverte varene og mer til. Det var så friskt, drivende og deilig at jeg nesten ble slått i bakken. Joda, årets Øyakonsert!

HIGHASAKITE på AMFIET

Det var smekkfullt under det som kunne bli Highaskite sin jubelkonsert. Og jeg mener smekkfullt. Helt tydelig at Highasakite har blitt et band som når bredt og det skulle bare mangle egentlig. Det er allsangvennlig (selv om halvfulle publikummere som gauler ut tekster de ikke kan i hytt og pine burde fått kjeft) så det holder, men det spørs om ikke det kan bli litt i overkant pent og pyntelig for min del. De er sikkert sjeleglade for at jeg ikke er hovedmålgruppen, men det hendte litt for ofte at jeg småkjeda meg og tenkte på den fete konserten til Hurula i stedet.

MAYHEM på SIRKUS

Med flammer, faenskap og blackmetal skulle Mayhem triumfere etter hele 30 år som band. Her og nå ser jeg ikke helt poenget med å trekke fram HELE jævla historien om Mayhem under en konsertlokale, men heller si noe om konserten. Det var mørkt, det var flammer og det var godt humør. Både blant publikum og på scenen. Litt lettere og kanskje mer riktig enn da de spilte i Middelalderparken i 2008. Det visuelle fungerer, det gjør også låtene og når tidenes viktigste blackmetal-band følger du med. En god konsert selv om de hadde med enkelte elementer som føltes litt unødvendige.

”En god Øyafredag skal gjøre deg halvdøv” sa en klok mann en gang, Helt riktig.

LØRDAG

Siste dag. Med slunken lommebok, gnagsår og sure oppstøt ble det hjemmevors denne lørdagen.

MAC DEMARCO på HAGEN

Sjarmøren fra Canada gjorde hverdagen litt lettere da han slapp Salad Days. Her snakker vi slackerkunst av høy kvalitet. Uansett var lyden så som så og det var egentlig litt synd. Likevel skal vi bukke og takke for en fin konsert. Med eller uten salat.

SLOWDIVE på SIRKUS

Ok, Slowdive delt førsteplassen med Hurula når det kommer til årets beste Øyakonsert. Gåsehuden er her fremdeles og jeg ble oppriktig rørt der jeg stod med en lunka pærecider i hånda (har slutta å drikke øl. Neida. Hehe.) og følelsen av å endelig kunne se dette bandet på en scene hadde jeg egentlig aldri trodd.

På grunn av flere uforutsette hendelser måtte FiH bryte Øyafestivalen 2014 tidligere enn planlagt. Men vi har storkost oss. Imponerte er vi også over de fantastiske frivillige. Som alltid.

Takk for oss! Vi sees neste år!


 

Erick Ellectrick , 10.august 2014

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!