Sk









Hysj & Vånna Inget @ Maksitaksi

Vi var få som hørte revolusjonens nye røst, men vi fikk til gjengjeld høre så meget mye.

Bak scenen på Maksitaksi står det ”jazz, bass & pønk”, og det høres jo egentlig helt vidunderlig ut, desto mer om man slår det sammen til ”jazzbass & pønk”. Et klistremerke på veggen langer også ut mot såkalt ”shitcore”.

Når disse ordene oversettes til praksis, gir det håp til en som meg, hvis inntrykk er at brorparten av pønkesteder framdeles sitter fast i ei retningsløs coregjørme. Subsubsjangre av de allerede så uniforme uttrykksformene d-beat og krøstpønk klarer liksom ikke mane helt til opprør.

Fellesnevnerne synth, skranglete gotikk og moshpitmangel inspirerer tradisjonelt ikke til opprør det heller. Men denne magiske verdenen av lydfrekvenser som vi kaller musikk slutter jo aldri å overraske. Til og med på en torsdag denne gangen.

Hysj hører åpenbart hjemme her på Maksitaksi. De slenger fra seg de nytrykte longsleevene på et tilfeldig bord, tusjer ”150 spenn” på et ark, tar seg et par pils – og plutselig, plutselig står scenen i brann. Til min forbauselse er det aldri noen som entrer trommesettet, og de blir aldri flere enn de tre som allerede står bak synthen, gitaren og vokalstativet. Forbauselse, fordi det er SVÆRT, det PA-anlegget sender i fleisen på meg og de 20 andre på kjellergulvet.

Gitaren er postmetallisk, men musikken er uansett mer desperat enn melankolsk, og riffene er mer primitive enn komplekse. Originalitet er et farlig og ofte meningsløst ord -hva er liksom ”autentisk” og ”opprinnelig”? - men jeg føler det passer likevel. Enten det er darkwave-trommemaskineri eller en drivende electronicabeat som behøves, så sørger Korgen for det. Den kan alt.

Og så vokalisten da, selve personifiseringen av hele intensiteten i musikken. Når den litt skortende lyden etter hvert tar seg opp i den svette pønkebula, blir vokalen mer enn bare hyling inn i dommedagen, og man hører nyansene bedre. Jeg opplever det som oppriktig truende hver gang den lille, syngende skikkelsene hopper ned de 20 centimeterne fra scenen til gulvet og vræler mot publikum.

Det er friskt! Hysj er ei skuddsalve inn i anarkohusenes retningsløse core-gjørme. Så visst, tre akkorder og de tre instrumentene gitar, bass & trommer i lag med et godt budskap slår sjelden feil, men når budskapet pakkes inn i noe så umiskjennelig unikt som Hysj, slår det enda hardere.

Så til Vånna Inget från Malmö. Omkretsen på øvre del av armene til trommisen som siden kommer inn er ikke store som følge av my-body-is-a-temple-filosofi, men av intense, tunge trommeslag, med like mye mening i dem som bandet for øvrig. Settet innledes nemlig som en seremoni ”mot nazisme, rasisme, kapitalisme og alt det fæle vi omgås”. Det positive feires, like fullt med antinihilistisk og anarkistisk kampånd. Da runger naturligvis jubelen i de rødsvarte betongveggene. Vånna inget – kämp i ställen!

Folk hiver seg inn i den respektfulle, men intime dansen som danner seg på scenegulvet, noen hakk mindre enn scenen i seg selv. Vånna Inget er en maktdemonstrasjon, og etter Masshysteri-Hurulas litt for myke solosidesprang, bekrefter de nok en gang at de er nevnte bands arvtagere og enda mer enn det. At John Olav Nilsen & Gnålegjengen får spalte- og spillelisteplass framfor disse svenskene er ufattelig, særlig i et land hvor svenske hits spilles i hjel likevel. Allsangfaktor med mening bak er bra, uansett hvor musikkelitist og intellektuell du tror du er.

Denne litt bitre og litt muntre, alltid drømmende musikken er som en personifisering av god idealisme. Visst er det mange barrierer i dagens samfunn, men alternativet er verdt strevet som trommisens tilstedeværelse på scenen eksemplifiserer. Og tror du faen ikke det kom en ekte encore til sist? Det er første gang på Bakunin vet hvor lenge. Jeg stikker til meg enda en Crabbies og fordøyer det hele. Sattan!

Erik Johan Egenes , 30.juli 2014

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!