Søk









Intervju: Moddi

Furores utsendte er feil å si i denne sammenhengen. Uansett, her har du referat fra en ganske uplanlagt prat med Moddi og band. I Moskva.

Som seg hør og bør er det noen fra Nord-Norge på flyet til Russland, tenker jeg idet jeg får spørsmålet ”Moscow Taims?” på en nærmest plystrende lys nordnorsk-engelsk. Jeg hever blikket og ser at denne noen viser seg å være Moddi, med personlig orkester Katrine Schiøtt sittende like bak. Vi slår av en prat om det som passer seg ved et slikt møte.

Hvorfor Russland? Er Krim-politikken etter klima på lista?

Moddi: Nei, bare en one-off konsert i Moskva denne gangen, så flyr vi opp til Barents Ecology Film Festival i Petrozavodsk. En liten mongoturné.

Dere er klimaforkjempere på sin hals, samtidig etter all sannsynlighet de mest flyvende musikerne i Norge. Mange vil si det er tom moralisme, men man kan og si at det er nødvendig. Hva tenker dere om dette?

Moddi: Jeg synes det er helt jævlig at vi befinner oss i denne situasjonen, men som det er i dag, så må vi faktisk ty til fly hvis man skal få lov å være blant de musikerne som blir hørt i utgangspunktet. Jeg har funnet meg selv i en kompromissituasjon der jeg flyr når jeg må, betaler klimakvoter som en tulling og reiser kollektivt når muligheten er der. Det er for øvrig ganske ofte; nå skal vi ut på en togturné i neste uke, som kanskje kan kompensere litt for idiotien vi driver med ellers. Turneen går gjennom hele, ”øh, ka det heitta no igjen”, Europa. Frankrike, Tyskland, Tsjekkia.

Katrine/Moddi i kor: Sponsa av Interrail!

I det siste har aktivismen blomstra litt opp hos dere, selv om den alltid har vært der. Klimaengasjementet har blitt tilføyd Israel-boikott og du synger sanger fra krigen i Libanon live. Er utviklingen bevisst?

Moddi: Musikken og aktivismen i lag har alltid vært der, men i det siste har det blitt lettere å kombinere ettersom vi bare er to. Vi var et helt band helt fram til et halvt år siden, og det er lettere å blande inn mer enn bare musikk med færre medlemmer. Det er mye større rom til å snakke på konserter. Vi er jo oppi 50% skravling nå.

Katrine: Det er også mye mer tid til å forklare hva låtene egentlig handler om.

Nå som det har blitt så mye snakking på konserter, har rollen deres endret seg fra scenen? Er du bevisst på rollen som formidler eller dreier det seg mer om selvutfoldelse?

Moddi: Jeg skjønner egentlig ikke helt forskjellen…

Katrine: Det har blitt mer et samspill med publikum enn bare formidling.

Moddi: På den annen side så kan det bli så mye snakk at det ikke er en konsert lenger og plutselig har blitt et forum. I det siste har jeg prøvd å lage en slags sammenveving mellom konsert, forelesning og forum, og har opplevd folk som har kommet etter konserter og klagd på at jeg ikke satte av tid mellom sanger til at folk kunne diskutere!

Katrine: Noe som også sier en del om publikum.

Moddi: Et annet nytt element er at vi nå oppsøker mer enn bare konserter og lufter meninger på andre måter enn gjennom musikk. Vi har deltatt (han legger trykk på ”deltatt”) blant annet på et seminar i regi av Bergen SU om Midtøsten-konflikten og i en debatt om tekstskriving. Slikt har vi tid til når lydprøvene som tidligere var tre timer lange nå tar en halvtime.

Sist gang du slapp musikk, var alle tekstene på norsk, i motsetning til den tidligere blandingen av senjamål og engelsk. Hva innebærer dette for kommunikasjonen med publikum?

(Moddi avbryter kjapt, snakker plutselig hakkete og skarpt) Jeg svarer på dette på Furore i Harare-måten. Det innebærer at det sjølgode, narsissistiske publikummet i Norge får tilfredsstilt behovet sitt for nasjonalistisk musikk. Jeg er dritlei av debatten om engelsk vs. norsk, hvor alle nordmenn går ut ifra at norsk er ”best”, kommuniserer best og så videre. Det ”skiftet” dette slippet innebærer handler ikke om meg, men om det norske publikummet. Det handler om lyttere som har ei holdning om at norsk er en overlegen formidlingsform overfor engelsk. Hvordan kan det være det når 90% av konsertene våre er i utlandet? Hver gang vi spiller i Norge får vi høre ”å, dåkker skull ha slutta med den der engelsken sånn som Kråkesølv, æ skjønner jo ikkje så mykje a det”. Å spille i Russland, Tsjekkia, Frankrike – Israel! – så må du synge på et språk folk der forstår. Jeg sier ikke verken eller, men både og.

Å få en fransk holdning til språk, der alt skal oversettes til vårt språk som er så overlegent, har vi ikke godt av. Vi må være i det minste litt interessert i hva som foregår rundt oss. Engelsk er et så lett og så bra språk å formidle på at jeg mener vi skal være såpass åpne at vi gidder å sette oss like mye inn i engelsk som i norsk. Vi har forutsetningene til det.

Moddi og Katrine avslutter, bukker gir meg en postkort-flyer-mellomting for Interrail-turneen sin og går videre til ”noke jævelskap”, også kalt passkontrollen. Akkurat slik jeg liker dem best: inkluderende, engasjert, polemisk, skarp i kantene og med en akkurat passe mengde av den gamle ikke-kommersialiserte hippie-aktivismen. Det blir spennende å se om det vedvarer.

 

Erik Johan Egenes , 22.april 2014

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!