Sk









Barren Womb – The Sun’s Not Yellow, It’s Chicken

Hevede haker og selvhøytidelighet, dere trengs ikke lenger. Fra Trondheims musikalske kloakk kom ei padde av en Godzilla og frelste oss.

De første sekundene er treige, litt seige, men sporet blir etter hvert et melodisk inferno. Andre låt åpner på seigt stoner-vis, røffe riff, men så er Scratch Acid og Shape of Punk To Come plutselig referansene. Jeg funderer over tilværelsen som gudelig kunst eller gatekunst mens sporet glir videre inn i en svartmetallisk atmosfære hentet rett fra 1992 - en atmosfære som legges død av et oppgulp fra liksminkenissenes forhatte fiende: skranglete indiegitar.

Det har ennå ikke gått ni minutter. Likevel er rocken fullstendig kringlevridd, snopet hentet fram, dritten forkastet – og en fjelløftende cocktail kalt ”The Sun’s Not Yellow, It’s Chicken” kommer ut av ovnen. Et maskingevær med alle tunge, fæle sjangre som ammunisjon. Norge stiger vel framdeles etter forrige gang vi lå under isen? Barren Womb dytter oss ned i avgrunnen igjen.

Innledningsavsnittet i denne anmeldelsen bruker en god del linjer på å ta for seg hele to låter. Skiva fortsetter i samme spor som beskrevet der, men ”samme spor” er et bagatelliserende begrep. Beskrivelsen der er en kjapp kam over tjukk hårvekst, for det er mer som ligger og lurer under nydelige PR-mareritt av noen låttitler (Segway to Heaven, Obi-Wan Chernobyl). Grav selv – jeg garanterer at det musikkvitenskapelige verktøyet du kaller ørene dine ikke henger med lenge før kjemien i duoen Tony (gitar) & Timo (trommer) disker opp med et nytt riff, et nytt parti, en ny stilart som ville kreve utforsking især.

Barren Womb dyrker ekstremene: trommenes rytme og gitarens melodi; et navn som på samme tid lyder hardt og feminint; dønn seriøs musikk med, hva skal jeg si – et, øh, avslappet og uhøytidelig forhold til låttitler. Filosofisk utforskende lyrikk – upolert musikk. Som de selv sier: minimalisme utført av maksimalister. Det er en selvutnevnt bestemmelse, og gjett hva? Ulikt de fleste slike egentegnede diplomer band skilter med, så stemmer det faktisk denne gangen. La oss se hvor stor eksplosjon vi får til med minst mulig, tenkte de kanskje. Og med hjelpemidlene gitar, trommer og et godt vennskap, har vår kulturverdens Death Star – det dølle, markedsorienterte musikk-Norge - plutselig blitt erklært avleggs av gjett hvem.

Sola skinner, jeg er glad. Barren Womb slipper ny skive, både bedre og mer dynamisk enn en allerede klassisk EP, releasegig er rett rundt hjørnet, og musikk-Norge er nok en gang reddet fra de stadig tilbakevendende pestene sirkelrunking og pompøsitet. Skutt paddeflat av ”The Sun’s Not Yellow, It’s Chicken”. Glem Dylan; den tittelen er Barren Womb’s nå. Pell deg inn i ringen og utfordre den om du tør… eller bare bli med segwayen til himmels.

Erik Johan Egenes , 13.mars 2014

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!