Søk









Årets Beste 2013

Den tiden på året, folks. Les eller gråt.

 

ERICK ELLECTRICK

Vil nok ikke umiddelbart si at dette har vært tidenes musikkår egentlig, men noen gullkorn har det jo faktisk vært.

1. Hunx & His Punx – Street Punx
2. Beglomeg – Zabzi/Zombie Tapaz
3. Altaar – Altaar
4. Heyerdahl – Øen
5. Jaakko Eino Kalevi – Memories
6. Edwyn Collins - Understated
7. Carmen Villain – Sleeper
8. Haraball – Sleep Tall
9. Shevils – Lost In Tartarus
10. The Field – Cupids Head
11. King Midas – Rosso
12. Death Grips – No Love Deep Web
13. Savages – Silence Yourself
14. Exploding Head Syndrome – Diciples Of Reason
15. Atlanter – Vidde
16. Audacity – Butter Knife
17. John Grant – Pale Green Ghosts
18. Death By Unga Bunga – You´re An Animal
19. Rumble In Rhodos – Grace And Nuance
20. Fuck Buttons – Slow Focus
21. Foxygen – We Are The 21st Century Ambassadors
22. Trixie Whitley – Fourth Corner
23. Fidlar - Fidlar
24. Alice & The Mountain – Nine Lives
25. David Bowie – The Next Day
 

DAG LØCHSTØER HAUGE

Nok et godt år for norsk musikk. I nummerert rekkefølge denne gang.

1. Heyerdahl – Øen
2. Death By Unga Bunga - You´re An Animal
3. sweden - Sixes & Sevens
4. King Midas – Rosso
5. Gerilja - Step Up Your Game
6. Honningbarna - Verden Er Enkel
7. Bloodlights - Stand Or Die
8. Altaar - Altaar
9. Rumble In Rhodos - Grace And Nuance
10. Shevils - Lost in Tartarus

ERIK JOHAN EGENES

Sannsynligheten er stor for at lista hadde blitt lik mange andres. Mye bra i år - som alle, om man graver. En forbigått diamant, musikalsk mer som slipende stål, er Sheol Afterlife-debutplata «Depraved Reverence». Smak på den, og det knaser i tenna. Godt, sådan.

JULIE NORDNES PAULSEN

Totusenogtretten har vært et fint år, på mange måter. For det første overlevde jorda den mye omtalte undergangen i 2012, som i det hele tatt førte til at vi kunne fortsette vår, til dels ubrukelige, tilværelse og gjøre det vi liker best: ingenting. Med ingenting mener jeg verken kjedsomhet eller vakum, men sånn bare leve uten å tenke for mye. Leve, le og lytte.

I mai leverte Vampire Weekend sitt beste album; Modern Vampires Of The City. Sammen med låtene Step og Belivers gikk jeg barbent ut i en tidlig sommer (ikke bokstavelig talt, Oslos gater vil dessverre gi deg sprøytestikk, glasskårkutt og ferdigtygde tyggiser under helen.) Jeg fulgte nyhetene om flom i bygdeNorge med laber oppmerksomhet mens jeg lyttet til låter som ville fått den største hateren av sjangeren indiepoprock til å revurdere musikksmaken sin. Plata er like karakteristisk og merkverdig som stemmen til Ezra Koenig, og hvis du fortsatt ikke har tatt deg bryet med å sjekke den ut kan du glede deg lik det mye omtalte barnet på julekvelden.

Samme måned kom Crystal Fighters ut med albumet Cave Rave. Foruten noen litt gladkristeninsprirerte låter for noen år siden hadde jeg hørt minimalt på denne euforiske gjengen. Mens sommeren pakket byen inn i et varmt, lyst pledd lyttet jeg med stor iver til dette karnevalet av et sammensurium av låter som var sprengt til randen av begjær, humør og lette ilinger. Jeg vet ikke om jeg er representativ til å kunne anbefale dette albumet en gang. Om det er en slik del av musikkverden som bare treffer, uten at man helt kan forklare hvorfor, for da jeg var på konserten deres 2. desember trakk jeg kraftig opp gjennomsnittsalderen og endte med å måtte se på en stakkars vaktmester tørke rødvinspy fra jentedoen. Men det er vel sånn, en guilty pleasure er vel uansett en pleasure.

I september rangla jeg rundt i en slags abstinensverden etter en sommer med alt for mange lange kvelder. Heldigvis oppdaget jeg et album som var like sløvt som jeg følte meg, men på en forførende måte. Arctic Monkeys’ AM er ikke like eksentrisk som sine forgjengere, men det har en tyngde og udødelighet som funker like bra i dag som det ville gjort på sekstitallet. Et av årets desidert beste album.

Mitt favorittband som femtenåring var Placebo, og jeg lyttet i hjel Black Market Music den gangen det kom ut. Og på den tiden var det ikke noe problem å lytte i hjel noenting. En liten ripe i cd’en og Special K hadde plutselig fått et ekstra refreng som var noget mer gjentagende og hakkete enn resten av låta. Det forrige albumet til Placebo var en stor skuffelse, og det var derfor jeg tok det for gitt at ikke alle kan holde på for alltid (og at jeg muliges har endret musikksmak siden jeg satt kvisete på jenterommet og drømte om en fjern framtid) at albumet Loud Like Love kom ut. Til tross for at deler av plata passer best for de som allerede har et relativt intimt forhold til Placebo, finner man gullåtene Loud like love, A million little pieces og Too many friends.

Andre album var verdt å få med seg i 2013:

Årets familiesuksess: Haim - Days Are Gone

Årets retroinspirerte: Foxygen - We Are the 21st Century Ambassadors of Peace & Magic

Årets mest joviale: Death By Unga Bunga - You’re an Animal

Årets norske: Fjorden baby! - Fjordkloden

Årets debutalbum: Lorde - Pure Heroin

Årets dobbeltalbum: Biffy Clyro - Opposites

(Og selvfølgelig en haug av låter, men der orker jeg ikke å begynne en gang)

Gleder meg til å høre hva 2014 har å by på! (Kan vi ikke alle bli enige om å droppe 20 og bare kalle det 14 nå? Det er vel ingen som blander det med 1914 lenger?)

God jul og godt nyttår!

JOHAN ROGGE LOENNECKEN

De hyppigst spilte skivene i 2013:

1. Chastity Belt - No Regerts
"This is sex, this is war, this is me fucking you on the dancefloor". Forførende røft for en fyr fra Røa.


2. Haim - Days Are Gone
Ikke overprodusert. Overveid produsert. Og sjukt fengende.

3. Jagwar Ma - Howlin
Beste bøttehattmusikken siden folk gikk med bøttehatt.

4. Smith Westerns - Soft Will
Akk. Den som var 20, bodde i Brooklyn og spilte glamrock.

5. Date Palms - The Dusted Sessions
Hvis gribber kunne spille dronemusikk i ørkenen.

6. Kurt Vile - Walkin´ On A Pretty Daze
Plata som dekker 2013-behovet for sløvende dop.

7. Blood Orange - Cupid Deluxe
I løpet av 2013 holdt jeg på å glemme at jeg var født på 80-tallet. Så kom Blood Orange.

8. Classixx - Hanging Gardens
En av få skiver jeg ristet baconet mitt til i år.

9. Surfer Blood - Pythons
Intet år uten litt bredbeint 90-tallsgitarrock.

10. CHVRCHES - The Bones Of What You Believe
Og en for til kidsa til slutt.

ANDREAS MILDE

Blir nok noen modifiseringer på min endelige liste, men dette blir min Furore-liste:

1. Jonathan Wilson – Fanfare
2. London Grammar – If You Wait
3. Moonface – Julia With Blue Jeans On
4. Blood Orange – Cupid Deluxe
5. The National - Trouble Will Find Me
6. Atlanter – Vidde
7. Michael Cronin - -MCII
8. Volcano Choir - Repave
9. Those Darlins – Blur the Line
10. Touche Amore – Is Survived By
11. Pusha T – My Name Is My Name
12. Pure Love - Anthems
13. Kvelertak – Meir
14. Veronica Falls – Waiting For Something To Happen
15. Ezra Furman – Day of the Dog
16. Earl Sweatshirt – Doris
17. King Krule – Six Feet Beneath The Moon
18. Deafheaven - Sunbather
19. Disclosure – Settle
20. Jason Isbell - Southwestern
21. Arcade Fire – Reflektor
22. Parquet Courts – Light Up Gold
23. Arctic Monkeys – AM
24. Stein Torleif Bjella – Heim For å Døy
25. Håkan Hellstrøm – Det Kommer Aldrig Va Över För Mig

Ha en god jul og et godt nyttår. Snakkes i januar, venner. Takk for at dere leser Furore i Harare.

 

Erick Ellectrick , 22.desember 2013

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!