Sűk









Sigurd Julius @ CafĂ© Stift‏

Det er ikke sÄ merkelig at notatboka ble glemt igjen pÄ Ästedet. En liten time med Sigurd Julius pÄ scene okkuperte tankene nok.

Jeg sitter bakoverlent, godt til rette, i stump vinkel med noe dehydrerende i glasset. De klassiske omgivelsene er veltrengt påfyll med den varme intimiteten som plastikksamfunnet vårt sender en stakkar i desperat jag etter hver dag. Mens tankene flyr i hytt og pine, finner en liten gjeng på fem-seks stykker veien opp det ene trinnet til en liten scene. Uannonsert, nærmest anonymt. Så er det i gang. En ung møbelsnekker ved navn Sigurd Julius har skjorta oppkneppet og hatten halvveis på snei for anledningen, og etter en gitarintro på egen hånd, drar de andre i gang.

Hva er dette?

Møbelsnekkeren ser seg ofte over skuldra, veksler gitarparti og smil i samme slengen med leadgitaristen, og når røkla bak ham omsider introduseres, er det med fornavnene. En familiær, likevel noe usikker holdning til publikum har en innebygd sjarm som overhodet ikke kommer i konflikt med helheten lokalet, lyset og interiøret allerede har snekret sammen.

Sammen lager de ”vindskeiv visepop med en trøndersk varme” – et tappert forsøk på knagghenging, hevder de senere under ei pils, men ordene er i grunnen ikke så rent gale. Julius, møbelsnekkeren, er mer enn bare så. Angivelig den reneste sangstemmen du kan oppdrive i Trøndelag, attpåtil med skamløs trønderdialekt, støtter seg til musikken med viser om usikkerhet. Han introduserer ei låt om identitetsproblemer, ”et veldig ’in’ tema for tida” – og overbeviser. Han ”har alltid vært seg sjæl, men har aldri helt visst kem”, og den tilståelsen – åh, ironien – er selvsikker poesi nok så det holder. Normalitetsjaget får også svi; ”hvis æ va dæ sku æ bli littegrann mer som mæ”. Ikke les det opp – lytt på det med musikk til. Visemusikk extended edition.

Det er godt at iPhonens beigefargede notatark ikke forstyrrer det neddimmede, nærmest gylne skinnet fra taklampene, slik at den varme, nære stemningen på Café Stift forblir selv om jeg plotter i vei. I lokalets lys blir det lettere å se for seg Melhus-åkrene som Julius og kompani sogner til. Der hvor de har vokst opp sammen, bygd sitt eget studio i den gamle togstasjonen, spilt inn plata på egen hånd og utgitt den via det Trondheimsbaserte, vennedrevne plateselskapet Kakaomusikk.

En vennegjeng framfor et band - det leser du også klart på det ytre. Foruten de korte lattersnuttene de deler med hverandre mellom låtene, ser du at fokuset er udiskutabelt på den musikalsk kjemien. Hawaii-skjorte, svarte t-trøyer, dongeribukser. De bryr seg ikke om påfyll som kostymer, sceneshow eller annen glamorøs dressing. De kler seg selv nakne - og når det som runger ut fra lydanlegget smaker så godt i ørene, er nakenheten velkommen, Gud så velkommen.

Skikkelig rørende viser skal være slik. Avkledd og åpent, enkelt å tyde, men med tvang til å tenke. Julius mestrer dette, attpåtil på eget mål – at han tidligere har workshoppet sammen med Stein Torleif Bjella er ikke vanskelig å se. Det føles friskt å få avkreftet overbevisningen om at trøndersk krever trekkspill og danseappell. Dialektene der duger også til å dele universelle bekymringer – og løsninger, som Julius så mesterlig avslutter med i rett som det er intense ”Stødig på et vis”. En trist optimist – Bjella igjen, men med en ”trøndersk varme”, en ungdommelig & utemmet holdning og et uredd stikk til de som bevisst og selvsentrisk er i veien.

Julius’ siste skive stjeler lett blikket ditt med et omslag i glitrende gull. Det ligger noen til salgs ved baren, og de ryker raskt, da de ikke akkurat tynne rekkene på Café Stift tydeligvis er mettet helt enda på Melhus’ unge møbelsnekker, og nå, poet. Melhus-bluesen. Melhues? Ørepleie av rang, i alle fall. Knekk knaggen og bare få deg en dose dialekt servert på en snopetallerken av vellyd, du.

Erik Johan Egenes , 1.desember 2013

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss pÄ.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: SĂžstrene Braseth fra BodĂž med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefĂžlt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du hĂžre!