Søk









Reportasje: Barren Womb

”Det beste utgangspunktet for et band er et godt vennskap.”

Dovrebanen inn i Trondheims favn, siden navigasjonsproblemer og valg av feil buss, for omsider ”Neste stopp – Solsiden” runger ut på trøndersk over busshøyttaleren og jeg hopper av i jakt på Blæst, åstedet for pils & prat med et av de mer spennende prosjektene Trondheim har skvist ut i det siste. De høvler over jazzkvoten i en febrilsk jakt på et nytt uttrykk, knyttet til pønk i det store og hele, men friskere utstyrt. Pønk som forbauser og flytter grensene som alle fra Pitchfork til trupunx prøver å fastspikre på daglig basis.

Barren Womb har et godt utgangspunkt for å selvstendiggjøre lydbildet sitt ved å bo i en by der kulturhusjazzen og trøndersk sportsarenarock kniver om dominans. Allerede på titommeren ”On the Origin of Faeces” (sjekk den ut for flere velklingende ordspill og morbid humor) var det mer som smalt enn tre akkorder og hyttende never i muntlig utgave. Jeg spør Tony over den første øla om et sitat fra presseskrivet, ”All we`ve ever wanted to do is create art that has weight and meaning” - og gjennom det spørsmålet forstår jeg umiddelbart at ikke bare er bandet ambisjonsrikt, men nøkterne som nattehimmelen også.

- Det sitatet vil rett og slett si at vi har lyst å lage noe som gjør oss stolte og som føles bra. Det må være noe annet en 14 dritkjappe pønkelåter – vi vil skape noe nytt, og det fordi vi liker å dytte våre egne grenser. Vi har en målsetting å lage noe unikt med Barren Womb, da det aldri har falt oss inn å koke suppe på samme bein.

Derfra detter vi inn på det lyriske planet, samt betydningen bak navnet ”Barren Womb”.

- Tekstene har rot i vårt livssyn, men er ikke åpenlyst politiske, noe vi heller ikke ønsker å være. Det er greit at folk kan lytte til musikken og trekke sin egen mening ut av den. Slik er det for øvrig også med navnet Barren Womb – vi tok det til oss fordi det klaffet, så kom betydningen etter hvert. En betydning vi heller ikke er helt sikker på, død livmor kan jo ha mange sider ved seg – miljøaktivisme, for å ta et eksempel. I tillegg høres navnet både hardt og feminint ut. Slik kan vi muligens unngå båssetting og dyrke egenarten ytterligere?

Arbeidsmoralen bærer preg av pønk-tilknytningen, og er så gjør-det-sjøl som en får det servert i selv de mest romantiske pønkbiografiene.

- DIY-holdningen gjennomsyrer arbeidet rundt bandet. Vi er litt kontrollfriker begge to, og vil styre alle leddene av bandet så langt det er mulig. Dog er vi ikke fremmed for hjelp – vi er tross alt i kontakt med plateselskaper som kan slippe debutalbumet. Det er egentlig så enkelt at vi styre selv hva vi vil gjøre med vårt eget band.

Samtalen streifer innom miljøet i Trondheim, og hvor uavhengig Barren Womb egentlig er. Selv lyttet jeg til Barren Womb mange måneder før jeg tilfeldigvis slumpet innom infoboksen på facebooksiden hvor det stod ”Trondheim, Norway”. Spennende pønkemusikk derfra? Fordommer avkreftet, jeg innrømmer det. Et intervju en eller annen gang ble plutselig obligatorisk – og der satt vi da og gravde i hva mer miljøet – om den finnes – har å by på til en døv omverden.

- Hehe, jeg får alltid jernteppe når folk ber om anbefalinger, men når det kommer til Barren Womb så er vi jo på sett og vis en del av et miljø. Det uten at vi er særlig knyttet opp mot spesielle band, men folk med samme musikalske preferanser finner jo sammen uansett. Forræderi, Mørkt Kapittel, Dominic Kateechun og The Hex er eksempler andre aktører i hardcorelandskapet som vi har spilt med, deler filosofi med, kjenner eller bare liker. Ellers har du miljøet rundt det nedbrente ungdomshuset Uffa, men i det store og hele er Barren Womb et uavhengig prosjekt mellom meg og Timo.

For Timo og Tony er alene i Barren Womb; to gamle hardcoreveteraner (og venner!) krypende mot de harde 30-åra som vier sine siste snev av sinna ungdommelighet i musikklandskapet. Der er de som sagt bevandret, blant annet i bandet Like Rats from a Sinking Ship, men nå er alle tidligere konstellasjoner kokt ned til de to, og dermed blant det nakneste du får av musikk. Hva er hensikten, mulighetene, begrensningene, godene og byrdene ved dette oppsettet?

- Så klart stenger det noen dører å være to stykker, men det blir automatisk lettere å skrive låter, og siden elementene er så få tar lyden en mye råere form. Vi følger en sti grunnfestet i gitar og trommer, og eksperimenterer rundt den. Vi har på den nye plata forsøkt å leke oss med dynamikk og ikke bare fres, som kanskje har tatt førersetet litt for ofte tidligere. For eksempel har rockefoten og groove fått mer spillerom, samtidig som vi har hentet fra black metal à la den seigere delen av Darkthrone og Celtic Frost.

- Ved å bare være to stykker kan vi dessuten leke så mye vi vil uten å miste Barren Womb-soundet nettopp fordi meg og Timo kjenner hverandre hundre prosent musikalsk. Det vil låte oppriktig og ”Barren Wombsk” uansett hva vi gjør, nettopp fordi vi to har en så god kjemi at vi vet instinktivt hva vi vil ha og ikke vil ha. Jeg mener at det beste utgangspunktet for et band er et godt vennskap.

Jeg stopper litt opp der, grepet av den siste setningen. Tankevekkende, men sant. Imens forteller Tony videre om turnéplanene til neste år, totalstyrt av deres daglige liv. Musikken er hovedgeskjeften, men (akk?), ambisjonsnivået er like nøkternt som nattehimmelen, og de verken satser eller forhaster seg. Musikken får leve sitt eget liv.

- Vi turnerer litt rundt, så håper vi at folk liker det.

Ølglass går ned og praten går videre innom det meste av paradokser i norsk kulturliv, deretter planer for aftenen og hvor jeg får kjøpt slippers i Trondheim. Vi skiller lag når Tony må stikke for å begynne arbeidet med skivas omslag – det blir ikke bedre enn man gjør-det-sjøl…

Oppi alt drøset finner jeg ut at Barren Womb er for bra til å ikke drive promoteringsarbeid for på frivillig plan. Merk deg derfor månedene mars/april 2014 i kalenderen, og i tilfelle du glemmer hvorfor, skriv ”trøndersk kulturrevolusjon” i emnefeltet. Forhåpentligvis må man ikke lengre ta Dovrebanen inn i Trondheims favn for å oppleve en skjult skatt bestående av to mann og et godt vennskap.

Foto: Kristoffer Øen

Erik Johan Egenes , 18.september 2013

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!