Søk









Propagandhi @ Grand, Arendal‏

Hva var egentlig det eksplosive samspillet som smalt så det runget i hele Arendal på torsdag?

Ikke Hovefestivalen.

Så var det vi på Sørlandet som fikk Propagandhi sendt ned til oss som lyn fra klar himmel(høhø) denne gangen. Arendal, av alle steder i det ganske land, er åstedet for konsert med et av de mest kristenkritiske bandene de seneste årene i internasjonal størrelse. Her er det ikke filosofiske funderinger; det er "fuck religion", og det nede på bibelstripa.

2013s systemkritiske soundtrack over dem alle er nok grinende, romfolktrakterte trekkspill, men med Propagandhis opptreden i sørlandsbyen består pønken enda en test i å være anti- det dårlige og pro- det gode. For å gå med genseren deres, krever de samtidig at du går med "pro-feminist - animal-friendly - anti-fascist - gay-positive" sirkulert rundt en klassisk A for anarkisme. Ut med pretensiøs politisk konseptkunst, men er du med, så skal du faen meg være Med med stor M (i tillegg til nevnte A).

Tross i sitt seriøse omdømme var bandet i et gøyalt lag. Og slik skal det være, ellers knebles publikum og hele vitsen med å ha en musikalsk mur bak nevehyttende jeremiader og hyllester til et eller annet som er bedre enn det som allerede er. En tydeligere vokal hadde antageligvis punk-tert publikummerne bedre, men furoren som lå i de hese, lettere fordrukne røstene som hjalp de mikrofonbærende i bandet å ro i land vers etter vers lyver ikke. Utydelig lyd eller ikke, de oppmøtte var hundre prosent med på leken – Arendal trengte dette.

OK, settingen kunne ikke vært bedre, og jeg ser nå at jeg faktisk tok summen av hele kvelden med en gang. Slik går det vel når entusiasmen vekkes i våre menneskelige hjerter. La meg så si litt om hva som sparket i gang dette urokkelige engasjementet: pønkrock med – ja, la meg – lidenskap.

Det er ikke alltid så lett å feste presist hva slags sjanger eller stilart Propagandhi befinner seg i, for det ene sekundet oser av poppønk minus alt fjaset, før det andre trekker inn Tool-lignende vibber, men så klart uten ontologiske funderinger om tilværelsen og livet og bla bla osv. Låttitler som "Haile Selassie, Up Your Ass", "Ordinary People Do Fucked-Up Things when Fucked-Up Things Become Ordinary" og "And We Thought Nation States Were a Bad Idea" viser at å trekke foran gardinene ikke ligger hos Propagandhi, og er attpåtil lettfordøyelige for tenåringsradikalere. Det uten at det musikalske lider, og det uten at konsertene bærer preg av predikantvirksomhet. Godt at Sørlandet fikk en pause fra det òg på torsdag.

Det kan ikke sies nok. Propagandhi kronet Hovefestivalen uten selv å ha vært på den. De noe tynne rekkene som kjente sin plass – og den var på Grand kl 22.20 da de fire kanadierne sparket i gang – fikk i det minste påfyll av alt det god pønk klarer å skjenke i en. Det der fellesskapet – beskriv det du så jeg kan si "ja, akkurat sånn!" og du fortjener en premie.

Det er noe helt eget ved pønk slik Propagandhi med publikum var torsdag 4. juli, og det er vakkert, og Arendal lyste i en ustyrlig, selvstendig, demokratisk godhet som følge av denne begivenheten. Mer trenger en ikke å si. Delta heller, du.

Erik Johan Egenes , 7.juli 2013

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!