Søk









Intervju: Dråpe

Dråpe har tatt det store steget videre fra undergrunnsfavoritter til kritikerfavoritter. Vanskelige ord dette her. Vi tok en prat med den svært festivalaktuelle gjengen.

Hvordan ble dere et band?

- Det er veldig tilfeldig. Ketil, Hanne og Peter (daværende gitarist) gikk på Rønningen folkehøgskole sammen. Etter folkehøgskolen traff Eirik og Ketil hverandre på jobb i en sommeråpen barnehage på Frogner. På Eirik sin første dag kom Ketil brått inn, litt for sent og bittelitt bakfull, med en Radiohead t-skjorte på. Bare det ga en umiddelbar connection. De drakk kaffe og begynte å mase på hverandre om hvilke band de likte best og fant etterhvert ut at de nevnte de samme bandnavnene.
Lars som bassist og Eirik Fidjeland, som nå er i Angelica´s Elegy, ble fort med på å starte bandet Takk. Da Fidjeland flyttet til Trondheim, ble Peter med på gitar og Takk-navnet ble bytta ut med Dråpe. Etter noen konserter ble Hanne med og like etter laga vi vår første EP. Året gikk og Peter ble noe-man-kanskje-kan-bli-rik-av-student og da hentet vi inn rockeguden Even, som forøvrig er tremenningen til Ketil.

Hva har vært de viktigste avgjørelsene dere har gjort for å komme dit dere er nå?

- Vi har vært gjennom veldig mye forskjellig, mye moro og noe som ikke har vært fullt så moro.  Det at vi faktisk valgte å gå på "band terapi" før vi gikk i studio for å spille inn «Canicular Days», var vel en av de tingene som viste seg å bli ganske vesentlig. Hele terapi-helgen, om det er lov å kalle det for det, førte til en utskiftning og et mer bevisst forhold til hvem og hva Dråpe er, og ikke minst hvor vi vil. Vi har bevisst valgt å fortsette å bo og dyrke musikken i Oslo, da vi vet av erfaring at det har skapt mange muligheter for oss.

Når det kommer til det rent artistiske, har vi valgt å utlevere oss for å være et mer utadvendt band i en såkalt «innadvendt sjanger». Vi har alltid hatt et bevisst forhold til å la publikum bli så godt kjent med oss som mulig, både via sosiale medier og konsertvirksomhet, noe vi tror er viktig for ikke å «falle gjennom».


Hvordan var innspillingsprosessen på albumet deres? Møtte dere noen hindre?

- Innspillingsprosessen var gøy men hektisk. Vi dro opp til Trondheim for å spille inn plata i studioet til våre venner i Greener Productions. Vi hadde kun råd til 10 dagers studiotid – og vi skulle spille inn ni låter – så det ble en temmelig intens periode. Den første dagen brukte vi på opprigg og eksperimentering av tromme, gitar,bass og vokal –lyd. Vi fant ut at vi fikk en veldig fin, rå og dynamisk sound av å spille inn “live”, så som regel spilte vi inn trommer, bass og gitar “live” og la på overdubs, vokal, piano, orgel, perc osv. etterpå. Takket være tålmodige og dyktige studioteknikere, gikk det veldig bra. Tror vi la på siste vokalstrofe en halvtime før toget vårt gikk tilbake til Oslo.

Det største musikalske hinderet var låten ” I Did What You´ve Done”. Det skulle egentlig være en skikkelig gitarorama av en låt med haugevis av flerstemte gitartracks. Av en eller annen grunn funket det ikke slik vi ville. Vi holdt på å kaste hele låten, før vi fikk ideen om å spille den inn nærmest akustisk med orgel som hovedinstrument. Vi spilte den inn live, hele bandet i ett rom med èn mikrofon i midten av rommet. Rommet hadde faktisk en hems hvor Hanne måtte sitte pa. plassmangel nede og at hun måtte spille visp litt unna mikrofonen. Hører du godt etter på plata kan du høre at andrestemmen hennes på refrenget kommer inn litt ”ovenfra”.

Var det vanskelig å velge låter?

- Vi hadde en helg i studio èn måned før innspillingstid, hvor vi spilte inn en haug av skisser. Det var relativt lett å velge ut 10 av dem til plata. Vi hørte fort hvilke låter som hadde et godt nok potensial og vi brukte ikke lang tid på å plukke de 10 (for en gangs skyld). Èn av låtene vi spilte inn i studio valgte vi i ettertid å bytte ut med låten ”When You Wake Up Again”, som vi spilte inn hos Phatcat Studios i Oslo i februar, bare noen dager før albumet ble sendt til trykking.

Musikken deres er veldig drømmende. Hvordan er dere som personer? Går dere med øynene halveis lukket og nyter dagen eller er musikken en verden dere flykter inn i?

- Vi er ganske «mellow» personer med mange felles interesser, som det å for eksempel sitte lenge i sola på varm asfalt, grille i parken og sove lenge. Vi har lenge hatt lyst til å spille kubbespill, men det blir for mye arbeid å kjøpe og sette opp og det sier vel litt om oss. Vi jobber mye ved siden av bandet, med øynene halvveis lukket, mest fordi jobben starter så tidlig. Da er det alltid ekstra digg å reise ut på roadtrips hvor vi alltid flykter inn i god kjøremusikk. Musikken blir nok fort et avslappningsmoment i hverdagen, da vi som sagt har et yrkesliv utenom bandet også.

Albumet er forresten dritbra, så gratulerer. Hva er hovedinspirasjonen bak musikken? Er det noen artister/band dere har "stjålet"/lånt idéer fra eller noen som har dyttet dere i den retningen dere ville?

- Takk for det, godt å høre! Det er nok ikke slik at vi spiller et gitarriff hvor alle skriker “fy fesan det var kult, men om du spiller den tonen istedenfor så vil det låte akkurat som The Rolling Stones”. Ting kommer bare og om det låter likt som andre artister/band, så er ikke det en bevisst avgjørelse. Klart at den musikken man hører mye på, og blir inspirert av, gjenspeiles i vår musikk. Det er mer fordi at vi vil få frem det soundet/stemningen på vår måte og ikke for at vi ønsker å låte likt.
Vi har alltid vært veldig klare på at vi skal stå innenfor den musikken vi lager og det er få som har prøvd/klart å forandre retningen vår.

Musikken er et perfekt soundtrack til nydelige sommerdager. Dere er booket til både Øya og Roskilde i sommer pluss et hav av andre festivaler. Hvordan blir det å spille på så store festivaler?

- Det blir forhåpentligvis veldig “nyttig” for oss, ettersom både Øya og Roskilde er velkjente festivaler som trekker mye folk. Vi håper flere, og spesielt folk utenfor Norges landegrenser, får øynene opp for oss og vi ser på begge festivalene som en gylden mulighet for det. Det er klart at det gjør noe med oss som band å få slike bookinger, det gir oss mer tro på det vi driver med og ikke minst tiden fremover. Når alt dette er sagt, så blir det først og fremst veldig artig. Vi skal spille opp til dans både her og i Danmark.

Hvordan valgte dere bandnavnet Dråpe?

- Det ble et tidspress ganske tidlig da vi ble booket til å spille konsert, men vi hadde ikke et bandnavn. Det var det siste vi hadde i tankene. Husker ikke at det ble mye frem og tilbake med forskjellige navn, unntatt mange tullenavn. Lars kom med et forslag etterhvert som ingen hadde noe særlig i mot og det var "Dråpe". Det er et fint ord, det ser ok ut og det er kort og enkelt. Det har enda ikke vært noe problem å ha bokstaven å i navent. I utlandet får vi mye forskjellige versjoner av uttalelsen men ingen bryr seg om navnet nok til at det hindrer noe.

Med debutalbumet og EPen deres så har dere tatt et stort steg inn i hjertet til musikk-norge. Hva er planene deres fremover? (Utover det å promotere og turnere albumet).

- Planene og ikke minst fokuset er å komme seg ut av Norge, ikke for at vi ikke liker hjemlandet, men vi har et sterkt ønske om å komme oss ut av landet og spille haugevis av konserter. Vi satser på Europa først, men har allerede fått henvendelser fra USA uten å si så mye mer enn det.

Hvordan er det å være et nytt band nå om dagen? Det er jo ikke barebare å komme seg opp og frem blant alle bandene nå om dagen.

- Det er litt hardt altså. Norge er jo et lite land, mange om beinet og man har ikke et hav av samarbeidspartnere å velge mellom. Det må også nevnes at det har blitt et større fokus og det har åpnet seg flere muligheter for alternative band i Norge. Det gjør at konkurransen stiger, samtidig som kvaliteten på norsk musikk øker. Det hadde vært noe annet om kvalitetsnivået på norsk musikk var dårlig, men det viser seg jo at det er det absolutt ikke. Klart vi har noen rustne spikre her og der, men det tror vi er nødvendig for kulturen generelt. Det er viktig å takke ja til alt man blir spurt om, uavhengig av om honoraret er på 50,- eller 10 000,-, vi har spilt så mange konserter som mulig. Det har på en måte vært vår “taktikk”, og sett i sammenheng med at vi er basert i Oslo, ser det ut til at det har fungert greit.

Dere gis ut på det fantastiske labelet Riot Factory. Hvordan havnet dere der?

- Vi havnet der grunnet endel tilfeldigheter og litt flaks. Det har seg nemlig slik at våre kompisband fra Trondheim, Angelica´s Elegy og Snøskred (veldig bra band som bør sjekkes ut), hadde stiftet bekjentskap med Riot gjengen i løpet av høsten 2010. Ettersom de er utrolig flotte mennesker, ba de Riot sjekke oss ut for en evt. signering. Vi fant kjapt ut at dette var en bra match og signerte derfor med dem ved første anledning. Det skjedde faktisk før konserten vår under Trondheim Calling i 2011. Konserten gikk heldigvis veldig bra for vår del, men det var litt av et press. Vil kanskje påstå at det er verre å spille for noen som viser tillit før man har vist seg ferm, sammenlignet med etter opptredenen. Da har man alt å tape, men alt gikk heldigvis veldig bra og vi har ikke sett oss tilbake siden.

Hva skal til for å slå gjennom i utlandet? Og hvor store planer har dere om å ta over verden?

- Utlandet er veldig stort da, men vi tenker at musikk med en viss særegenhet, sjarm og ærlighet er viktig. Det å være avslappet og litt mer nær sin egen personlighet på scenen og på intervjuer kan kanskje også være en fordel. Øverst på listen ligger ambisjonene og det å brenne for å gjennomføre drømmen sin!
 

Petter Milde , 22.juni 2013

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!