Sřk









Intervju: Gerilja

Gerilja har nettopp sluppet sitt etterlengtede debutalbum, og det er velsignet av en legende.

Gerilja kommer med et av tidenes mest etterlengtede album. I årevis har dette bandet flere ganger bevist at de er et av norges feteste rockeband, men albumet har latt seg vente på. Vi satte oss ned med gutta for å finne ut hva som skjedde, hva som skjer og litt andre ting.

Gratulerer med å endelig skulle slippe albumet. Hvorfor har det tatt så lang tid?

Aleks: Det er en ting vi alltid må forklare når folk prater med oss. Men det tar alltid litt tid med oss, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Det virker som vi lever i en annen dimensjon hvor tid går saktere. Haha.

Ottar: Vi kan ta det helt fra begynnelsen. Vi begynte å spille inn albumet i 2011, og brukte cirka ett og et halvt år på å ferdigstille albumet. Etter det så brukte vi uendelig med tid på å mikse albumet, samtidig som vi var i kontraktsforhandlinger. Men det stopper ikke helt der heller. For etter en liten stund så kom det frem at selskap hadde sendt oss en mail for 6 måneder siden, men mailen hadde havnet i feil innboks, så det hadde gått oss hus forbi. Når da dette selskapet kom på banen så satte vi oss på nytt ned med kontraktsforhandlinger og bestemte oss etterhvert for å signere med dette selskape, Razzia Notes fra Sverige. Etter det så har jo ting begynt å bevege seg.

Så albumet har vært klart ganske lenge?

Aleks: Ja, det har det. Så albumet, eller låtene, er faktisk ganske gamle. Men til gjengjeld så satser vi på at neste albumet kommer til å bli klart megafort.

Ottar: Det har vært mye prøving og feiling på dette albumet. Vi har jobbet med å finne ut hva som er estetisk riktig og det har også tatt opp en god del tid.

Aleks: Samtidig så ble ikke første forsøket vårt som vi ville at det skulle bli og da måtte vi booke ny tid i studioet. Og Ocean Sound, hvor vi har gjort dette, er jo et jævlig bra og populært studio så ventetiden ble ganske lang når vi ville inn en gang til. Og miksingen har tatt sin tid. Dette gjorde vi i Oslo med Christian Wibe, som er vår venn og som er helt sjef/jævlig flink. Vi la vokal og masse synth og alt annet vi ville ha med, men denne miksen endte plateselskapet opp med å ville remixe, fordi den hadde så jævlig mye info. Til min store forargelse forsåvidt. Haha. Men det var sikkert helt greit for alle andre.

Ottar: Miksing blir fort en jævlig dyr hobby. Når jeg åpner iTunesen min så står det "The Source versjon 16". Haha. Når du holder på sånn så blir det altfor dyrt.

Det høres ut som dere har hatt nok å gjøre i hvert fall. Hva er planene for sommeren a? Etter albumslippet.

Aleks: Det er vel egentlig å spille inn en ny skive.

Ottar: Vi skal lage noen videoer.

Aleks: Denne gangen har vi også bare tre uker på oss til å spille inn albumet. Så vi må gjøre alt en million ganger fortere.

Haha. Er låtmaterialet klart a?

Aleks: Vi har en del konseptuelle skisser klare (= nei). Men ikke helt klart.

Er de nye låtene veldig forskjellige fra dette albumet? Med tanke på at det er ganske gamle låter?

Aleks: Det blir en videreføring av det vi kommer med nå. Uttrykket vårt blir litt tydligere kanskje.

Ottar: Vi skal prøve å raffinere det litt. Få det litt ryddigere.

Aleks: Det skal bli en feiring av alt vi syns er fett. Vi skal ta alt det vi syns er kult med rock og prøve å mose det inn i en ramme. Uten at det blir helt mongo...

I mine øyne så er jo dere på en måte blitt musikkens Loch Ness-monster. Dere har alltid vært et band folk har digget, men det har aldri skjedd for mye rundt dere. Plutselig spiller dere en konsert, så etter en stund så slipper dere en singel og endelig et album. Hva tenker dere om det?

Aleks: Altså, et Loch Ness-monster...animal planet. Vi er jo et ganske snodig band og vi har vært ganske isolert over lange perioder. Ikke fordi vi har ønsket det, men det er liksom den psykologiske make-up´en vår. Vi har vært i et rom og bare spilt og spilt og når du gjør det over lengre tid så blir vi kanskje et sånt Loch Ness-monster.

Så dere har følt litt på det? Det at dere brått er der en periode og så blir dere borte igjen?

Simon: Jeg tenker at det passer litt med navnet, ikke at det var planen, men sånn som det har utviklet seg. Litt gerilja-aktig. Vi har kommet litt sånn brått og uventet innimellom for så å trekke oss tilbake.

Aleks: Vi har vært en selvdestruktiv gerilja som egentlig ikke er i opposisjon mot noen ting.

Haha. Fantastisk. Men nå endrer jo det seg. Som dere sier så har dere tre uker på dere til å spille inn neste album. Tror dere at det blir vanskeligere?

Aleks: Nei. Jeg gleder til det. Jeg jobber mye bedre under press, så jeg håper at plateselskapet kommer til å ha en gønner på hodet vårt.

Simon: De mest produktive periodene våre er når vi har hatt kniven på strupen. Så dette blir nok bare bra.

Ottar: Vi er jo også litt lei av sånn som vi har holdt på. Nå har vi fått definert uttrykket vårt, og nå er vi klare til å komme ut av jungelen og kjøre på for fullt.

Var det forresten et enkelt valg når Razzia Notes kom på banen?

Simon: Ja. Det gikk veldig på kontrakten deres. Den var veldig enkel og grei. Pluss at vi syns det var kult å signere på et plateselskap utenfor Oslo. Bare ved å reise til Stockholm så føles det brått mye mer internasjonalt.

Ottar: Jeg har også hørt at vi er det første norske bandet på tjue år som er signert direkte til et svenskt plateselskapet.

Cool. Kommer dere til å sitte på ræva å la folk rundt dere gjøre jobben nå eller?

Simon: Definitivt ikke.

Ottar: Vi vet at vi må være aktive som faen for å få dette til å gå rundt. Vi skjønner viktigheten med å bruke internettet og ikke minst å spille konserter.

Aleks: Det vi helst vil er jo å spille konserter hele tiden og på alle mulige plasser.

Ottar: Vi har også tenkt til å bruke en del tid på videoer og filmer.

Har dere noen bra historier eller?

Ottar: Vi har en veldig bra historie om Lee Scratch Perry. (produsent av Bob Marley and The Wailers. Red.anm)

Fortell!

Ottar: Han spilte jo på Øya i fjor, så jeg tenkte jeg skulle prøve å få til et møte med han. Han hadde jo for vane å blåse røyken fra jointen hans på master-tapene til Bob Marley og andre artister han produserte. Dette gjorde han for å gi musikken en tredje dimensjon, og det er jo en jævlig kul greie. Så jeg tok kontakt med NRK for å prøve å få til et møte med han når han først var her i Oslo, og etter mye om og men så kom jeg meg inn backstage og fikk til et møte med han. Planen min var jo at han skulle gjøre dette ritualet på vår master, så jeg hadde tatt med meg fem gram marijuana og harddisken masteren lå på. Når jeg spurte han om han var keen på å gjøre dette, så la han alle fem grammene i et rullepapir, fyrte opp og blåste røyken på harddisken. Haha. Det ser jo egentlig jævlig teit ut at han blåser røyk på en harddisk, men det er jo det symbolske som var det viktigste her.

Så Lee Scratch Perry har faktisk velsignet albumet deres?

Ottar: Ja, det har han faen meg gjort.

Det er jo helt jævlig awesome!! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å fortsette dette intervjuet nå...
 

Petter Milde , 19.juni 2013

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Ă…rets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss pĂĄ.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!