Søk









Øl & Musikk: Nøgne Ø Wit

Som musikk i min munn.

Jeg elsker øl. Og musikk. Men for meg handler begge deler i veldig stor grad om dagsform. Luftig pop kan funke maksimalt når du vandrer tanketom nedover gata midt i sommerferien, men kan falle fullstendig gjennom hvis du er nydumpa og sitter alene hjemme og lytter til regnet. På samme måte vil en mørk stout øl passe perfekt til en sen aften foran peisen, men være fullstendig uegnet som tørsteslukker en varm sommerkveld. Ganske opplagt, egentlig. Derfor har det aldri latt seg gjøre for meg å benytte "objektive" vurderingskriterier for øl. Akkurat som med musikk, så blir det veldig inkonsekvent å sette terningkast eller karakter. I morgen blir karakteren plutselig en helt annen. Derfor har vi ingen karakterordning her på furoresidene. Kun uhemmet skryt. Både muskk og øl blir jeg derfor nødt til å vurdere som en helhetsopplevelse, og hele tiden i et subjektivt lys. Selv om det finnes mange ypperlige ølblogger som foretar en mer objektiv tilnærming, sjekk for eksempel ut humleogmalt.com. Les og lær. Uansett.

Det morsomste er imidlertid noe annet når det gjelder øl. Alt som forbindes med øl passer i en uant mengde forskjellige situasjoner til musikk. Som en slags skjebnebestemt kombinasjon. Og disse uventede kombinasjonene har vært såpass mange at jeg har følt et behov for å lufte dem. Og om du i dag skulle være utelukkende interessert musikk, så kan kanskje dette få deg til å kjøpe en annerledes øl neste gang du er på polet eller på en pub. Eller høre på noe ålreit musikk når du drikker en god øl. Kombinasjonen forsterker effekten av både ølet og låta. Prøv selv.

Mitt klareste øyeblikk på dette området skjedde med en ganske klassisk norsk øl. Hvis vi ser bort fra pils man får kjøpt på butikken. Vi snakker om Nøgne Ø Wit. Dersom dette Grimstad-bryggeriet skulle laget kun én øl som oppsummerte Sørlandets bedagelige, avmålte livsstil kombinert med kystlinjens duvende friskhet, så er det deres belgiskinspirerte hveteøl. Så søt og så frisk, samtidig forkledd i en mystisk grumsete kropp. Passende som en tørsteslukker, som aperitiff og til selvplukkede reker. Sommerlig og anvendelig, som en perfeket poplåt. Og nettopp derfor falt universet så til de grader på plass da jeg smakte denne ølen i bakgården hjemme i Oslo. Som akkompagnement hadde jeg kun iPoden min med shuffle-funksjonen aktivert. Og der dukket den opp. En låt så enkel og imøtekommende, samtidig så grumsete og med en ubestemmelig undertone. Den gjorde meg glad og oppstemt, samtidig som den alltid la igjen en uunngåelig følelse av usikkerhet og melankoli. Låta var Jens Lekmans "Black Cab". Den er så iørefallende, fengende og tempomessig ufarlig at det kan være fort gjort å gå glipp av det mørke i humoren og teksten. Balansen mellom det umiddelbare og det vanskelige er perfekt, og gjør låta passende til alt fra bakgrunnsmusikk til sjelegranskning. Nydelig grumsete.

Den kvelden inviterte jeg en gammel kamerat over, og vi endte opp med både flere Wit og andre øl, og mens solen sakte snek seg ned bak bygården min blandet grumset seg umerkelig med det søte og gode. Tonen var så god og jovial at ethvert emne kunne omtales, enten det gjaldt en kommende QPR-tur til London eller generelle smerter i hjertet. Og hele tiden surret Jens Lekman rundt i bakhodet, mens smaken av Wit aldri forlot ganen.

God sommer.

Johan Rogge Loennecken , 12.januar 2012

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!