Søk









Nomber 5s, Norges beste band

Etter melankoli og nostalgi kommer selvfølgelig en skikkelig fest. Jeg avslutter min subjektive oppsummering av Norges tre beste band med det beste av dem alle, Nomber 5s. Bandet som gir meg lyst til å ha det gøy.
Jeg har aldri vært del av noe kompisgjeng. Har alltid vært mer vennine-typen. Når jeg setter ”If We Can Get This On Tape” i cd-spilleren og trykker play får jeg derimot følelsen av å være sammen med gjengen, av ekte kameratskap. Sommer i parken, øl og dissing av gjøglere på slakk line. En kveld på byen etter et skikkelig vorspiel med fem wingmen ved din side. Følelsen av å skate rundt i Oslo med gode venner (har aldri skata heller, men tror det føles ut som Nomber 5s).

Den siste tiden har det i større og større grad blitt vanlig å høre folk proklamere Nomber 5s vidunderlighet rundt omkring på Oslos indiepopklubber. Ja, det har blant noen av oss nesten blitt allment vedtatt at de er det beste bandet i Norge. Hvorfor i alle dager skjer dette med et band som tydelig ikke har noen ambisjoner, som kun har gitt ut en ordentlig plate, som på noen måter kan oppfattes nesten som en spøk og som knapt spiller konserter? Et band som aldri noensinne kunne kommet høyt opp i en slik kåring hvis vi prøvde å basere oss noenlunde på objektive kriterier? Svaret ligger selvfølgelig i spørsmålenes tåpelighet, vi søker ikke musikk ut i fra objektive kriterier. Vi forelsker oss i band basert på vår subjektive smak og på det å føle en ”connection” med det. Når det kommer til Nomber 5s er nettopp useriøsiteten noe av det som tiltaler oss, Einar Stubhaugs aura av ”å gi faen” som en felles kamerat definerte det som. Nomber 5s kan aldri ende opp med å være noe annet enn musikk av venner for venner. Det er dette som gjør dette til vårt band, og noe av det som gjør det til et fantastisk bra band.

Det er her morsomt å tenke på hva Einar svarte tilbake i 2007 når Aftenposten gjorde en sak på byens gryende popscene og lurte på hva ambisjonene til 15 av de nye banda var. Einar svarte: “Vi har bare lyst til å spille konserter, gi ut musikk og ha det gøy, og har ingen ambisjoner om å bli superrike eller popstjerner. Men vi har jo lyst til å komme ut og spille også, og få ut musikken til flest mulig - dog på en jovial måte". Jeg vet ikke hvor mange de har fått ut musikken til, men de har i det minste gjort det på en ytterst jovial måte.

Nå har jeg snakket mye om hvor uambisiøst Nomber 5s er, men når alt det er sagt er det på tide å påpeke hvor uendelig bra musikk de lager. Musikalsk er det lett å høre at Einar har hørt mye på slacker-indieen fra midten av nittitallet, med Pavement i spissen. Resultatet er fengende indiepop, med deilige skranglete gitar. Det som gjør Nomber 5s uendelig mye bedre enn mange andre band i samme gata er tekstene. Her refereres det fra alt i fra Birger Ruuds motstand mot nazistene (”Birger Ruud”), til åttitalsfilmfenomener som Clash of The Titans (”Harry Hamlin”) og vampyrfilmen The Lost Boys (”Theme from the Lost Boys”). Fra bowlingteorien i sosiologien (”Bowling Alone”), til hiphoperne Ice Cube (”Ice Cube Says”) og 2 Live Crew (”Face Down”). Fra Arctic Monkeys, Libertines og Ian Brown til Marvel-tegneseriehelten Silver Surfer i ”Your Inbetweens”. På en tapasbar utenfor MACBA i Barcelona i sommer under Primavera prøvde jeg å lansere sjangeren post-modernistisk rock for å beskrive Nomber 5s, jeg står fortsatt inne for den.

Tekstene til Nomber 5s har forresten ofte et sterkt innslag av vulgariteter, men skjult på en slik fiffig måte at selv bluferdige meg ikke blir støtt. Beste eksempelet her er vel å se på hvor forskjellig Nomber 5s og 2 Live Crew behandler lignende tematikk i henholdsvis ”Face Down” og ”Face Down, A** Up”. Det som er definerende for Nomber 5s er kanskje nettopp dette. Alt behandles på en slik måte at det verken blir støtende, eller pretensiøst. Det blir rett og slett gode tider til å has av alle.

Hva som er bra musikk kommer aldri til å handle om salgstall. Det vil alltid handle om hva musikken betyr for hver enkelt. I møte mellom musikk og lytteren og de følelser som oppstår i dette møtet. For noen vil dette skje i møte med musikken til for eksempel Bon Jovi, for jævlig mange faktisk (merk: utsolgt Ullevål). For noen få, sånne som meg, skjer dette i møte med musikken til Nomber 5s. Det er dette som gjør Nomber 5s til Norges beste band i følge meg og min subjektivitet. De er bandet som gir meg lyst til å danse med gode venner ut på morgenkvisten, som gir meg følelsen av en mindre komplisert verden.  Ja, de gir meg ideen om lykke rett og slett.      

PS: Jeg mistenker jeg er en av få i Furore i Harare som får lov til å skrive denne artikkelen uten å plumpe dypt uti inhabilitetsbekken. Jeg bare dypper tærne litt i vannet.

Kjetil Sandlund , 15.desember 2010

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!