Tross alt. Regn og spytteklyser. Det var ikke bare Furore som koste seg på Øya denne onsdagen hvor man merka at sommeren er på hell.

BON IVER på Enga

Ting tok lenger tid enn planlagt, men da den spinkle kroppen til undertegnede gikk over brua til Øyas største scene kunne det ikke vært mer perfekt. Englestemmen til Justin Vernon er så fin. Musikken er så digg. Det var så deilig å lytte til. En meget behgaelig start på dagen. Heldigvis veit de hvordan man skal sjarmere et norsk festivalpublikum. Enkelt sagt: Det var jækla deilig.

VAMPIRE WEEKEND på Sjøsiden

Egentlig er Vampire Weekend det beste festivaltrikset man kan ha i ermet. Det er så jovialt og bra at man av og til ikke har ord. Riktignok var det ikke like magisk som på Hove for et år sida, men døven. Worldindien ut av en annen verden er det ikke ofte man ser. Heller ikke mange tusen folk som koser seg glugg i hjæl. De spilte noen nye låter fra sin kommende andreskive og med tanke på responsen de fikk, er det mye vi kan glede oss til. En opplagt vokalist og et band i kjempeform. Det kan liksom bli så mye bedre enn å kose seg.

THE BRONX på Sjøsiden

Var detta årets beste konsert? Ikke umulig. The Bronx leverte varene så det holdt. Har man noen gang hatt lyst til å starte et band er dette bandet man skal ta inspirasjon fra. Så mye glede, kjærlighet og ikke minst, steinbra låter gjør ting mye lettere. Enkelt sagt: Så mange folk som så på The Bronx når det regna som verst har jeg nesten ikke vært vitne til først.

MONOTONIX på Odden

Okei. Monotonix er ikke det beste bandet musikalsk sett. Men scenetekket de gutta har? Fy faen. Der snakker vi ass. Publikum blir bandets største fordel. Ingen kan ikke la seg sjarmere av truser, svett kroppshår eller de spytteklysene samtlige fotogarfer fikk midt i trynet. Det finnes veldig mye bedre band, men ikke mange har den karismaen Monotonix viste oss denne onsdagen i August. Plata kommer i høst en gang. Men, har du sjangs til å se dem live. Gjør det!

Tekst og foto: