Jeg liker denne skiva. Sannsynligvis i halvannen uke til. Jeg er ganske happy, nemlig. Det nærmer seg en god dose med gratis feriedager, det er sol, og jeg har unnet meg en Nøgne Ø Bitter midt i uka. I en sånn modus er Tanlines et soundtrack jeg ikke klarer å motstå. Velprodusert electro-pop med en god midtempo-følelse og fine melodier å nynne til. Jeg vet ikke helt hva de synger om, og det er egentlig like greit. Jeg er bare hypp på å forsterke den bekymringsløse følelsen som har festet seg i kroppen min.

Om et par uker hører jeg sikkert på et annet av disse ålreite bandene som så lett erstatter hverandre. Bandene som har den tøffe men velsignede oppgaven å holde meg underholdt i påvente av den neste virkelig gode skiva. Den som forandrer livet mitt ørlite grann. Foreløpig er ikke det Tanlines sin oppgave, men alle kan naturligvis ikke være dronningen. I hverdagen er vi avhengig av de små arbeidsmaurene som holder tua i gang.

Tanlines, henter du den barnålen der borte?