Kl. 10.00

Jeg våkner. Har vært på fylla kvelden før. Skjønner ikke helt hvorfor jeg våkner så tidlig, jeg har tross alt fri i dag. Slår på mac`en, setter på noe musikk, og ting begynner sakte men sikkert å falle på plass. Men i det jeg skal logge på Facebook så dukker Oslo Ess sin Urørt-side opp og Klin Gærn kommer sprengende ut av høytalerne. Da kommer jeg på.. FAEN, jeg skal intervjue de om ett par timer. Hva faen skal jeg spørre de om? Hva skal jeg... Nei, dette med å forberede seg gidder jeg ikke. Gidder ikke å prøve å være noe mer enn det jeg er, en bloggskribent som elsker musikk og som har fulgt dette bandet litt for lenge og som egentlig bare kommer til å stille spørsmål om hva jeg vil vite.

Kl. 16.30

Mobilen min ringer, jeg ligger på sofaen på rommet mitt, akkurat nydusja, leser bruksanvisningene til en gitarpedal jeg har akkurat kjøpt. Det er Petter med litt pre-intervju info.
 

Petter Milde: Halla, mann! Intervjuet er flyttet til Mono. Gutta var keen på å sitte ute under tak og ta en øl. Ok?
Meg: Jada, prøver bare å lade opp, svarer jeg rolig (løgn,småstressa).
P: Bra, lå du og sov?
M: Neida. Superklar jeg!

Kl.17.05

Cafe Q
Da jeg ankommer gjennom inngangen til Mono så er jeg fortsatt litt stressa. Jeg spaner etter kjente fjes inne på Q, men til min milde forskrekkelse ser jeg ingen. Har jeg allerede fucka opp? Bare ved å være fem minutter for sen? Nei. Det kan ikke stemme. Disse gutta her har da vært ute en vinternatt før.. Endelig ser jeg det lyse håret til Peter på utsiden av Café Q, og jeg blir hakket roligere. Jeg kommer meg ut og ballet er i gang, Promodama gir fra seg plassen sin (som det seg hør og bør) til meg og etterlater meg med gutta. Det er Åsmund, Peter og Knut-Oscar som er tilstede. Mats er borte, men jeg skal nok klare meg med 3/4 av bandet. Alle har en øl utenom meg, så før jeg stiller første spørsmålet så stikker jeg inn for å hente meg en gyllen drikke selv. Det er forresten en svært lykkelig trio jeg møter. To timer tidligere hadde de fått den ferdige skiva i handa, og det syntes at de var fornøyde.
 

Kl.17.12

Ja, det blir ganske spennende nå fremover. Dere skal jo ut på turné med Honningbarna. Hvordan blir det?
Åsmund: Det blir nok ganske morsomt, de er jo gladgutter...
Oscar: Det er en liten aldersforskjell mellom oss, men det klarer vi å se forbi. Man merker også at vi lever ganske forskjellige liv hvis man ser på riderene våres.
Ås: Ja, der måtte vi gå inn å rette litt. Man får jo alltids lyst på litt øl i løpet av en lang turné, og de har ikke satt opp noe øl på sin. Så da måtte vi legge til litt på vår...
O: Men det blir kult å reise med dem. Det blir litt sånn Gutta på tur, men det som er greia her er at de drar som gutter, som honningbarna, og kommer hjem som menn!

Jeg har hørt en del om hvordan dere starta bandet ett par ganger.(Her forteller gutta det igjen, god historie men sjekk Universitas om du skal absolutt lese om det!), men var det bare deres felles forkjærlighet til California-punken som fikk dere sammen?
Å: Det var vel en blanding av det at vi hadde en felles bakgrunn i den musikksjangeren. Sitte trangt i baksetet på den Golfen og bare få det til selv. Vi satt så trangt og var så tette at det måtte komme ett eller annet ut av det så det var like så godt at det var ett band. Men det vi har kommet fram til at vi ville gjøre noe på norsk som ikke var kleint,
O: Det blir fort så jævlig kleint når folk skal synge på østlandsk og skal kjøre på som vi gjør.

Peter sitter tvers over meg, siggen i kjeften, ølen i hånda og bare ser sykt kul ut. Han ser ut som en rockestjerne. Nei, jeg kødder faen meg ikke, han ser ut som en rockestjerne, litt sånn smådistansert ut. Han er den kule, distanserte i bandet som nyter ølen sin og er så evig lei av alle disse journalistene/bloggerne/folka som har summa rundt i hele dag. Jeg prøver kasuelt å få alt det samtidig, men innser at jeg i mine forsøk på å være litt for "Old School" og ikke tok med meg taleopptaker og bare notatblokk så har jeg blitt schizo og har skrevet to forskjellige notater. Halvparten av siden som hander om mine observasjoner Peter og den andre halvparten om alt det Oscar og Åsmund forteller om.

Kl.17.23

Når du først nevner det med det kleine så er ikke kort vei når man jobber med norske tekster. Men dere klarer det så sinnsykt bra. How come?
Å: Noe av det vi jobber mest med er tekstene, de skal passe musikalsk. De skal ikke bare passe sånn rimmessig men de skal passe musikalsk. De skal være tøffe, men ikke kleine. Det er ikke noen nødrim her.
O: Du har en del norske artister som synger på engelsk og det er fint det, men til tider så blir det som de bare bruker det som ett instrument og det er greit det det men de får ikke liksom ikke uttrykt seg akkurat som de vil. Det blir mer som at de gjemmer seg bak engelsken.
Å: Det blir så mye mer ærlig når man sier det på norsk, man får sagt ting riktig og rett ut. Man skjønner hva du prøver å få sagt, hva du prøver å utrykke.
O: Istedenfor for at teksten blir ett instrument som man nesten bare kan nynne, så skal man høre og lytte til tekstene våre. For det er en vesentlig del av det vi gjør
 

Kl.17.35-17.47

På en en eller annen måte så har de klart å snakke om tekstskriving i nesten ett kvarter og jeg innser sakte men sikkert at vi kan holde på i ett kvarter til og må bare hoppe glatt videre til det neste som jeg må stille de spørsmål om. Svært redd, selv om jeg vet at hvis de blir de fornærma så kan jeg sikkert kjøpe en øl også er vi tilbake på godtonen. Det jeg selvfølgelig ikke vet at jeg har ikke fått lønn ennå, så vanskelig hadde det vært...

Noe av det beste med dere er den ekstreme energien som dere har live, har dere klart å fange den på skiva? Hvordan gikk dere fram med innspillinga av den skiva?
O: Det som var var greit at vi hadde spilt disse låtene kjempelenge før vi gikk inn i studio,
Å: Vi gikk inn i studio med en konkrét idé så alt gikk ganske fint og ganske rett fram. Ikke noe leking med og spille inn masse forskjellige versjoner. Vi visste at vi hadde en del låter ute og de spilte vi inn i samme tempo og toneart. Folk skal høre de låtene og kjenne de igjen, bare at de kommer til å høre ett bedre håndtverk.
O: Vi er jo folk som er i overkant interessert i musikk, men ikke bare det vi er jo i overkant interessert i musikk som håndverk. Det er melodiene, det er de småmelodiene som ligger midt imellom, som klarer å være catchy allikevel samtidig som vi klarer å være tro mot oss selv. Skjønneru?
Å: Når vi først snakker om innspilling av den skiva så har Petter Baarli, lagt gitarsolo på to av låtene(7.Kjøtt og Blod og 10. Luffarvisan) og det var helt vanvittig fett når han kom til studio; ikledd en kapteinslue, SG`en på ryggen og en whiskyflaske i baklomma. Han hører på låta en gang og går inn i studio, vi har egentlig lagt av en 30-sekunderssoloblokk han skal spille, men han spiller de 30 og fortsetter og spiller ut låta og legger siste tone på låta. Det var ganske rått!
O: Einar Stenseng og Lasse Hafreager har også vært med på den skiva og vært jævlig bra å ha med. De har bidratt til mye av den spontaniteten so bidrar til energeien på skiva.

Kl.17.50-18.10

Når skravler vi om løst og fast, jeg tenker faen at jeg valgte å gå old school og holde meg til blokk og penn, jeg kunne tatt opp en del gode historier som jeg kunne lagt ut på n podcast eller noe. Også er vi plutselig inne på hvor kstremt fort det har gått og noe av de litt mer ekstreme ting som har skjedd gutta;
Å: Det var ganske sjukt da vi spilte på avslutningskvelden til Garage Oslo(R.I.P.) når en jævla søt jente kommer bort til oss og viser oss underarmen sin der hvor det står tatovert "Der hvor asfalten aldri når" . Det var ganske sjukt.
O: Så sykt mange fete ting har skjedd med oss siden den første gigen i mai ifjor at vi ikke helt aner hvor vi høyt vi skal legge lista. Det blir forvirrende.
Å: Men vi har ikke akkurat fått noe servert i fanget, vi har jo spilt i så mye forskjellige band i så mange år at faen dette er kanskje fortjent. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Kl.18.12-18.30

Hvor lei er dere av å bli sammenlignet med Jokke? Dere spiller rock og synger på østlandsk. Eller forsåvidt de fire Store?
Og plutsleig så våkner Peter til livet og er med, det kommer litt overraskende på meg, siggen henger på høyre hånda,(hvor det forsåvidt står tatovert UNGT på hver av høyrehånda på fingrene og BLOD på venstrehånda(just so you know) med å følge opp;
P: Også alt det vi fyller er en rolle utenom de fire STORE, det finnes ikke noe annet om dagen. Vi er ingenting som Jokke, hyggelig å bli sammenlignt med det, men vi er ikke det. Kanskje vi kan fylle tomrommet etter de, men vi tar nok ansvar og prøver. Kanskje vi blir en av de nye fire store?

Kl.18.30-02.00

Jeg legger fra meg notatblokka, kjøper meg en pils til, det gjør gutta også. Gutta gir meg den nye skiva som de fikk henda på en drøy to timer før intervjuet, jeg føler meg priviligert, ølen glir lettere ned, igjen som sagt jeg skulle ønske at jeg hadde tatt med meg taleopptaker for min kollega Petter kommer innom og samtalen glir enda lettere. I god rockestil så glir ølen ned kjapere enn man antok. Oslo Ess stikker til nyåpna The Crossroad Club, jeg skal rekke ett møte om en time. Tidsnok til en øl til.

Kl.02.14-02.02.46

Hjem. Eggerøre. ULESTE BØKER OG UTGÅTTE SKO ekstremt HØYT på anlegget, prøver å renskrive intervjuet, naboklager, nabo på døra, skriker til nabo "fri som en fågel"!
Suksess!