Så, skal vi få de litt kjedelige spørsmålene unna med en gang?

Begge: Hehe, ja, det høres ut som en plan det!

Hvor og når startet bandet?

Tim: Hm.. Vi startet vel rundt 1998-1999. På det tidspunktet var vi alle studenter ved universitetet i Nord-Teaxas. De fleste av oss var elever ved jazz-linjen der, og det var naturlig for oss å ha et band utenom skolen.

Først var det vel Mckenzie Smith, Paul Alexander, Eric Nichelson , og et par andre som ikke er med i bandet lenger, som begynte å jamme litt sammen, og da legge grunnlaget for Midlake. Jeg var vel faktisk den siste som ble med, og på det tidspunket var jeg saxsofon-spilleren i bandet.

I starten spilte vi litt sånn flinkis-musikk; mye acid-jazz og funk og lignende, men så begynte vi å høre veldig mye på Björk og Radiohead. Det var en stor inspirasjon for meg i forhold til å gi opp saxofonen til fordel for å begynne å spille gitar, i tillegg til at jeg begynte å skrive og synge. Det var vel en av de store grunnene til at jeg begynte å bevege meg vekk fra jazzen, og heller begynne å høre på, og trekke innflytelse fra rock-musikk.

Var det mange endringer i line-upen i begynnelsen, eller har bandet vært konsistent siden oppstarten?

Ja, det var det. Den siste endringen vi hadde var vel et år etter at vi gav ut Milkmaid Grand Army EP. Da sluttet den daværende pianisten Edmund Jacobs. På det tidspunket lette vi etter en pianist eller gitar-spiller.

Vi fant da fram til Eric Pulido, som noen av oss hadde gått på vidergående med, og som alle i bandet kjente godt, så det var i bunn og grunn en veldig naturlig ting at han skulle bli med gitt at han er veldig dyktig til begge deler. Hehe..

Så line-upen har vært den samme siden da?

Begge: Ja, den har vært den samme siden.. 2002? Ja, siden 2002, men på den kommende turneen blir det to ekstra medlemmer vi kommer til å ha med oss på scenen, slik at vi blir totalt syv stykker.

De var begge to en stor hjelp under innspillingen av det kommende albumet Han ene bidro med en del hapsichord, og han andre med elektisk gitar. Han som spiller hapsichord på albumet, kommer også til å spille fløyte for oss live, og det tror vi kommer til å høres skikkelig bra ut!

Ok, kult! For å snakke litt om når dere startet; Var innflytelsen i starten dominert kun av Björk og Radiohead?

Tim: Ja, det var det i en veldig stor grad, men det var også mye jazz. Vi startet jo å spille på grunn av jazzen, så det var jo selvfølgelig en stor faktor. Men da vi begynte å skifte retning musikalskt sett, så altså, mange i bandet hørte en del på sånn Led Zeppelin, Pink Floyd, og Rush i tillegg til Björk og Radiohead. Personlig var ikke jeg så veldig bevisst på disse bandene. Jeg spilte jazz, og hørte for det meste på jazz, og det var der min innflytelse kom fra.

Var det et bevisst valg å skifte fokus fra jazz, og over til rock?

Tim: Ja, jeg begynte etter hvert å miste interessen i jazz. Du ender liksom med å høre på jazz for å spille jazz og for å plukke opp teknikker og lignende, og så havner du i en situasjon hvor spenningen ved å spille jazz ikke er like stor som det var for flere år siden, hvor man hadde en stor lidenskap for jazzen, og for å spille den.

Lidenskapen for rock kom jo første gang jeg hørte på Radiohead, og tenkte: Wow, jeg vil være i dette bandet! Jeg vil spille sånn musikk!

På det kommende albumet, Courage Of Others, er Radiohead-innflytelsen eller inspirasjonen like stor som den har vært på de tidligere albumene, eller har dere valgt å gå en annen retning?

Tim: Nei, altså, Radiohead kommer vel alltid til å være en del av lyd-bildet vårt, for det var jo [Radiohead], som var våre første forbilder innenfor rocken. Når jeg synger, har jeg jo fått med meg at jeg høres ut som Thom Yorke, så det er jo en forbindelse der. I tillegg mener jo vi at Radiohead er verdens beste band, så det er jo vanskelig å komme utenom den innflytelsen, hehe.

Men på den andre siden prøver vi selvfølgelig å skape noe eget, og styre litt vekk fra Radiohead-lyden. Vi kommer vel alltid til å ha et visst element av det i musikken vår, men essensielt ha vår egen lyd.

Ålreit! Det var et to-års mellomrom mellom den første skiven, og den andre skiven. Når The Courage Of Others slippes 1. februar 2010, har det gått fire år siden siste plate-slipp. Er det noen spesiell grunn for dette?

Begge: Ja, det er delvis fordi innflytelsen vår skiftet fokus. Vi begynte å trekke veldig mye inspirasjon fra britisk folk-musikk, typ Fairport Convention, Nick Drake, Incredible String Band og lignende. Ikke i den forstand at vi ville emulere den type musikk, men vi ville trekke deler av den stilen inn i musikken vår.

Ingen av oss hadde noe særlig kunnskap rundt den type musikk, så det var jo litt problematisk, siden denne musikken var helt ny for oss, samtidig som at vi følte på det tidspunket at vi ikke var helt det bandet enda, skjønner du? Du kan liksom ikke lage et album influert av den stilen før du har tatt deg tid til å lære den, og øvd den sammen som et band. Hele første året gikk jo med på å spille inn en drøss med sanger i den stilen, og ikke en av dem ble med til det endelige albumet. Vi kastet ut alle, nettopp for å kunne finpusse lyden vår, og samtidig bli mye flinkere til å spille sammen, og i det andre året satt vi sammen lyden som nå blir The Courage Of Others.

Vi turnerte også med The Trials Of Van Occupanther 1 ½ år, og det er jo også selvfølgelig en stor grunn til at tredjealbumet har latt vente på seg.

Så dere turnerte med The Trials Of Van Occupanther 1 ½ år? Det er jo en stund..

Eric: Ja, det var vel en progresjon inne i bildet.. Altså, albumet som kom før The Trials.. gjorde jo ikke bra i det hele tatt. Vi turnerte jo kanskje 2-3 måneder med det albumet

Noe av grunnen til at vi var på veien så lenge, var jo at vi ble med Flaming Lips på turne, og det var jo fantastisk, samtidig som The Trials… begynteå få veldig bra feedback, og låta Roscoe ble ganske kjent, så vi begynte å spille på større og større steder, noe som var kjempemoro! Men tilslutt bare nådde vi et punkt hvor enten kunne fortsette å turnere, eller sette i gang arbeidet med et nytt album, og vi følte at nå var det stopp; nå måtte vi lage et nytt album.

Dere var litt lei etter 1 ½ år på turne med det samme albumet?

Begge: Det var ikke helt det. Vi visste at det ville ta ca et år fra turne-stopp til vi virkelig kunne sette i gang med det nye albumet. Det var jo dette året vi lagde, og forkastet sanger, så det var ikke før andre året vi virkelig var i gang da.

Ja, ok! Nå over til noe litt annet; i følge et rykte på Bigbangfans.com, har dere fått besøk av Øystein Greni i studio. Er dette fakta?

Begge: Haha, ja, det stemmer det! Han kom i studio, og spilte litt el-gitar på førstesporet på den nye albumet, en låt som heter Acts Of Man. Det hørtes jævlig bra ut, men etter hvert som albumet nærmet seg ferdig, så vi at det på en måte ikke passet helt inn, så vi fjernet det. Låten trengte liksom ikke en gitar-solo, det det hørtes veldig bra ut, og for all del; han er en knall-type, bandet hans rocker, han rocker. Møtte han faktisk for et par uker siden i LA. Bra kar.

Hehe, kult! Tilbake til albumet; Hadde dere en annerledes arbeidsprosess med dette albumet kontra de to første?

Begge: Ja, for all del! Det vi gjorde med dette albumet var at vi i mye større grad synkroniserte den inspirasjonen og den stilen vi ville innarbeide i musikken vår. Vi lagde jo spillelister som alle i bandet hørte på, samtidig som at vi spilte mye mer sammen i studio, mer jam-preget, for at alle skulle være på samme sted musikkmessig da. Det var jo i stor grad Tim som sto bak dette, da han begynte å høre mye på britisk folk, så ville han naturligvis også at vi var på samme bølgelengde som han. Men det var jo heller ikke sånn at han kom til studio, spilte av denne musikken, og sa: Her, det er dette jeg vil type emulere/kopiere. Det var mer sånn: Hei, liker dere dette? Skal vi prøve å få i gang noe lignende?

Men det blir nok heller ikke slik at du kommer til å høre på albumet vårt, og deretter hoppe rett over på et album som vi kanskje lister opp som inspirasjon; vi er jo ute etter å skape vår egen lyd!

Det er jo forståelig. Har dere noen klare planer i forhold til turneen til det kommende albumet?

Begge: Ja, vi har klart en del allerede. Vi kommer til å starte med to uker i USA, før vi kommer til Europa. Vi skal vel spille konsert her i Oslo 6. februar på Rockefeller, før vi turnerer et par uker til i resten av Europa, og det er vel det som er klart foreløpig.

Dere spilte jo på Øyafestivalen 2006 i forbindelse med det forrige albumet. Er det noe håp for at vi kanskje sees på Øyafestivalen 2010?

Eric: Ja, det er i august sant? Jeg har uansett veldig lyst til det. Det var knall å spille der i 2006! Det er vel også en annen festival i juli som er sør i Norge? Hovefestivalen? Vi kunne også godt tenkt oss å spille der óg!

Ja, men da håper jeg vi sees der! Tusen takk for praten, lykke til med turneen, så sees vi på Rockefeller 6. februar!

Albumet The Courage Of Others er i salg fra 1. februar.