Hver gang det kommer et nytt band innenfor den stadig skiftende rockesjangeren, vil noen utrope dem til norsk rocks nye håp. Unntatt hvis de suger skikkelig, men da hadde vi jo ikke skrevet om dem her inne. sweden har en fordel i sine rutinerte musikere, som allerede kjenner bransjen godt nok til å ikke gå i glemmeboken med det første. Allikevel må man ha det lille ekstra, den sagnomsuste popteften, baller av et... over gjennomsnittlig sterkt materiale, og ikke minst sjarm. Og her er det sweden får skinne.

Lokalet var fullt nok til å skape stemningen disse låtene trenger; samtidig var det plass til flere (ja, jeg peker på deg som leser dette og ikke møtte opp). Det er uansett herlig å høre et band spille såpass tight og levere catchy hooks på inn- og utpust, uten å noen gang miste fokus. Sanger som "Not Enough" (kuleste refrenget siden "With my hands covering both of my eyes I am too scared to have a look at you now"?) og hiten "Tomorrow Calling" stikker seg mest ut for min del, uten at noen av de andre låtene føles som fillers. Referansekatalogen holder seg innenfor nittitallsrocken, som later til å være det hippeste og riktige for tiden. Noe jeg kan være enig i, herlig musikk. Energien holder seg gjennom hele setet og ekstranumrene, godt hjulpet av den råeste trommisen siden... Ja, noe sånt.

Absolutt et band å se opp for i festivalsesongen. Når solen virkelig har kommet (det er ikke en antagelse, men et løfte), du er omgitt av hemningsløse brødre og søstre i fargerike flanellskjorter, og drikker en øl som i de fleste andre sammenhenger ville blitt stående i kjøleskapet - Da er det virkelig tid for dette. Vi har fått en smakebit, og bestiller en runde til (metaforer, ass).