Shame on meg for å ikke ha skrevet om Scarlet Chives før, men med et såpass dølt bandnavn må jeg/vi få lov å klage litt. Når alt piss er lagt til siden kan jeg ikke nekte for at dette er ganske så vakkert. Cocteau Twins oppgis som inspirasjonskilde og det høres, men det har vel heller aldri vært noe stort problem?

Om du klarer å samle tankene dine på rett måte er dette rett i gata for oss som elsker Rockettothesky og My Bloody Valentine synkront. Hell jepp, vi er i drømmepop/fantasien igjen, men ingen kan kalle Scarlet Chives kopister av den grunn. De finner absolutt ikke opp kruttet, men de kan heller ikke beskyldes for å være bleike kopier. For de skal ha kudos (grusomt ord) for å vise originalitet innen en jækla vrien "sjanger". Nå begynner jeg å bruke ""-tegn og rote meg bort fullstendig.

Dette er en pen skive i ordenes rette mening. Men om jeg kommer til å ta den ofte fram? Njæ, må se dem live først. I live? På Halloween?

Uff.

Fy fanken for en dårlig anmeldelse jeg har skrevet nå. Bra plate da. Ikke minst.